Selvinnsikt

Intuitiv intelligens

Å GÅ I SEG SELV er en skummel affære, kanskje er det ingen hjemme.

Selvinnsikt er evnen til å se seg selv i forhold til sine omgivelser, hvordan forholder jeg meg til mine arbeidskolleger, arbeidsoppgaver.

DE 7 INTELLIGENSER

På starten av 80-tallet lanserte Harvard-forskeren Howard Gardner sin teori omkring multi-intelligens. Gardner er hjerneforsker og gjennomførte sammen med flere kollegaer forskning omkring separate intelligenser i den menneskelige hjerne.

Gardner har funnet frem til at mennesker har minst 7 ulike intelligenser:

1. Språklig intelligens.

Dette er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord. Denne intelligensen er typisk høyt utviklet hos forfattere, poeter, talere, politiske ledere, journalister mv. Gode historiske eksempler kan være Shakespeare og Churchill. Hos mennesker med godt utviklet språklig intelligens er selvsnakking vanlig. Den språklige intelligensen kan deles i fire underdeler:

– Fonologi, som er ordspill og rytme i språket
– Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket
– Semantikk, som berører betydning og innhold i språket
– Pragmatikk, som er den daglige bruken av språket

Typiske kjennetegn ved mennesker med høy språklig intelligens er at de liker å lytte/ lese/ skrive, de har evne til å argumentere, er systematiske ordensmennesker, staver uten vansker, og har en god hukommelse for detaljer.

2. Logisk/ matematisk intelligens.

Dette er evnen til å tenke logisk og regne. Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, vitenskapsfolk, ingeniører, økonomer, advokater, revisorer mv. Einstein er et godt eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens.

Logisk/ matematisk intelligens blir sterkt vektlagt i skoleverket og vårt samfunn rent generelt. Logisk/ matematisk intelligens danner sammen med språklig intelligens grunnlaget for de tradisjonelle IQ-testene. Her dreier det seg ofte om riktig svar, men riktig svar gir også lite rom for videre vurdering, tenkning og kreativitet.

Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy logisk/ matematisk intelligens er at de liker abstrakt tenkning, liker å være nøyaktig og ha orden, liker å regne og bruke logiske strukturer, foretrekker å ta lineære notater og liker problemløsning.

3. Visuell – spatial intelligens.

Dette er vår visuelle sansekanal, dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene våre. Personer med visuell sansepreferanse har ofte dette høyt utviklet. Denne intelligensen er egentlig todelt:

– Visuell uttrykksform som kommer til syne i maling, fotografering, skulpturering mv.

– Rom- og 3D-følelse som er noe f.eks. navigatører, orienteringsløpere, jagerpiloter i luftkamp benytter i stor grad.

Visuell – spatial intelligens preges av sanseskarphet for å se detaljer via synsinntrykket, samtidig som evnen til å se rom og avstand er godt utviklet. Noen vil raskt orientere seg i en fremmed by og finne frem til ukjente steder. Andre leser kart hurtig samme om det snus på hodet eller ei. Dette er eksempler på visuell – spatial intelligens. Samenes evne til å se størrelsen på reinsdyret ut fra reinsdyrsporet er et annet eksempel.

Typiske faggrupper med høy visuell – spatial intelligens kan være malere, arkitekter, sjakkspillere, innfødte stillehavsseilere som navigerte etter stjernene mv. Et godt eksempel på en historisk person med denne type intelligens er Picasso.

Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy visuell – spatial intelligens er at de tenker i bilder og lager seg mentale forestillinger, bruker et billedlig språk, husker i bilder, har god fargesans og leser kart og diagrammer uten problemer.

4. Musikalsk intelligens.

Denne intelligensen er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal. Musikalsk intelligens er evnen til auditiv sanseskarphet. Det vil si å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for musikk. Denne intelligensen er godt utviklet hos komponister, dirigenter, musikere mv. Vi finner den også godt utviklet i kulturer som mangler skriftspråk, hvor overlevering av viten skjer via rim og regler som understøttes av musikk.

Et eksempel på en person med høy musikalsk intelligens er Mozart. Musikalsk intelligens er noe mange mennesker sier de ikke har. Dette er ikke riktig. De har bare ikke øvd opp denne intelligensen slik at den har blitt (bevisst?) forsømt.

Typiske kjennetegn for mennesker med høy musikalsk intelligens er at de er følsomme overfor tonehøyde, rytme, klangfarge, emosjonelt uttrykk i musikken og musikkens oppbygning.

5. Kroppslig/ kinestetisk intelligens.

Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Typiske eksempler på dette er idrettsfolk, dansere, skuespillere, håndverkere mv. Når fotballspillere driver artisteri med «verdens mest følsomme ben» og turnere gjør stadig nye «umulige» ting er vi vitne til velutviklet kroppslig – kinestetisk intelligens opparbeidet gjennom et langt liv med trening og atter trening. Denne intelligensen er tradisjonelt underutviklet hos de fleste av oss, og ofte nedvurdert i dagens moderne samfunn.

Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy kroppslig/ kinestetisk intelligens er at de har meget god kroppskontroll, har gode reflekser, kontroll over ting, lærer best ved å røre på seg, husker best det som gjøres, liker fysisk sport, er dyktige på håndverk, liker å bruke hendene, fingrer med ting mens de lytter, og liker å ta på ting.

6. Sosial intelligens.

Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker. Visste du at 90% av all kommunikasjon mellom mennesker er ikke-verbal, og at et menneske kan sende ut 700 000 fysiske tegn med kroppen sin? Mennesker med høy sosial intelligens har evnen til å fornemme nyanser og oppfatte slike signaler fra andre mennesker. De har en egen evne til å lese «andre. Ut av denne intelligensen springer også det å være sosial og kunne kunsten å omgås andre.

Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og kort og godt «folk som folk liker» er eksempler på dette. Mor Theresa er en personifisering av en person med høy sosial intelligens.

Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de er gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt, og liker samarbeide og arbeide i grupper.

 

Selvinnsikt – intuitiv intelligens. Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon.

7. Selvinnsikt – intuitiv intelligens.

Selvinnsikt – intuitiv intelligens.

Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon.Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Du må få klarhet på din indre bane og ha en selvforståelse:«Hvem er jeg?» (Evnen til å nå sitt indre).«Vise» eldre mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy selvinnsikt – intuitiv intelligens er at de har stor selvinnsikt, er følsomme overfor egne verdier, er meget bevisste på egne følelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse. Selvinnsikt. Smak litt på ordet. Og tenk litt over det. Det betyr vel at vi kjenner oss selv, ikke minst slik at vi vet hvordan andre reagerer på oss selv og våre handlemåter. Innsikt er mer enn kunnskap. Innsikt er noe du skaffer deg over tid. Det er ofte en dyrekjøpt erfaring. På en rekke områder kan vi skaffe oss innsikt uten å være i kontakt med mennesker. Selvinnsikt derimot får du bare ved å omgås andre. Omgivelsene er som speil hvor du kan se reaksjoner på dine holdninger og handlinger. Denne prosess starter ved fødselen og varer livet ut. Men selv om prosessen er livsvarig, er det ikke alle som lærer noe særlig av den. Vi kjenner alle lignelsen om å se splinten i vår brors øye, mens vi ikke får øye på bjelken i vårt eget. Dette er en genial metafor for dårlig selvinnsikt. Og vi ser raskt at det er proporsjonene som er gale. Mens vi kan kritisere bagateller hos andre, kan vi leve med den største brist hos oss selv. Vi siler myggen, men sluker kameler. Selvinnsikt fjerner selvopptatthetens vrengebilde. Selvinnsikt vokser frem der du kan omgås gode venner som vil deg vel. Men det forutsetter at vi har en samtale gående om hvordan vi virker på hverandre. Vi må være villige til både å oppvurdere og nedvurdere de ulike sider ved oss selv. Selvinnsikt avler ydmykhet i forhold til egen fortreffelighet og ufeilbarlighet. Og den danner grunnlag for toleranse overfor og barmhjertighet med andre. Selvinnsikt er en frukt som bare den vil høste som er villig til å gå i seg selv og se på seg selv med realismens briller. Er ikke det noe å trakte etter? ”Den viktigste enkeltfaktoren i formelen for suksess, er å vite hvordan man forholder seg til andre mennesker” Theodore Roosevelt, Selvtillit og selvfølelse Selvfølelse og selvtillit er to begrep som ofte blir bruk om hverandre. De kan imidlertid bety litt forskjellige ting, og det ene kommer ikke naturlig etter det andre. Selvfølelse kan man si er måten vi kjenner oss selv på, hvem vi er og hva vi står for. Selvfølelse er knyttet til selvinnsikt, mens selvtillit ikke nødvendigvis er det. Selvtillit er hvilken verdi vi tillegger oss selv og hvilken tro vi har på oss selv. Det går an å ha høy selvtillit og ganske dårlig selvfølelse eller selvinnsikt. Og omvendt kan man på grunn av god selvfølelse være klar over sine dårlige sider, som igjen kan gi dårlig selvtillit. Selvinnsikt er evnen til å se seg selv i forhold til sine omgivelser, hvordan forholder jeg meg til mine arbeidskolleger, arbeidsoppgaver. Har jeg innsikt nok til å kunne lære av mine feil, kan jeg ta imot konstruktiv kritikk, klare jeg å forholde meg til vedtatte regler i arbeidslivet,(bruken av mobiltelefon i arbeidstiden, parkering, ta hensyn til mine medarbeidere, hvordan kommuniserer jeg med mine medarbeidere, lytter jeg,) Selvfølelse kan man si er måten vi kjenner oss selv på, hvem vi er og hva vi står for. Selvfølelse er knyttet til selvinnsikt, mens selvtillit ikke nødvendigvis er det. Selvtillit handler også om i hvilken Arena vi er i.. Er vi i en arena der vi er trygge på hva vi kan har vi større selvtillit enn når vi er i en arena der vi ikke føler oss hjemme og er usikre på vår kompetanse. Selvtillit er hvilken verdi vi tillegger oss selv og hvilken tro vi har på oss selv. Det går an å ha høy selvtillit og ganske dårlig selvfølelse eller selvinnsikt. Og omvendt kan man på grunn av god selvfølelse være klar over sine dårlige sider, som igjen kan gi dårlig selvtillit. ”Det handler om å forstå seg selv og sine omgivelser, og om å bruke denne innsikten til å skape et arbeidsmiljø hvor folk flest er seg selv på sitt beste hver dag ” Dårlig selvinnsikt? Tre grunner til at ledere mangler selvinnsikt. En vanlig grunn til at ledere feiler, er at de mangler selvinnsikt. De forstår ikke hvordan det er for andre mennesker å jobbe for dem, skriver Robert Sutton i et blogginnlegg hos Harvard Business Review. Han mener dette er tre av de sterkeste, menneskelige kreftene som bidrar til dette: 1. Dårlig dømmekraft over egne handlinger og prestasjoner. Hver og en av oss har en tendens til å vurdere oss selv som «bedre enn resten» og har dessuten vanskelig for å akseptere fakta som tyder på det motsatte. Det verste er, ifølge Sutton, at undersøkelser gjort av Cornell’s David Dunning viser at det er de minst kompetente menneskene som er mest tilbøyelige til å overvurdere seg selv. Dette gjelder også sjefer. 2. Tenker lite på medarbeiderne. Medarbeidere følger nøye med på signaler lederen sender ut og merker seg endringer i adferd og humør. Ledere følger på sin side lite med på hva medarbeiderne foretar seg, og er mer opptatt av egne behov og hva hans egen leder foretar seg. 3. Sjefer er isolert fra virkeligheten. Medarbeidere har en tendens til å presentere dårlige nyheter på en måte som gjør at de ikke høres så ille ut. Det kan også være at de lar være å fortelle noe til sjefen overhodet. I et strengt hierarki risikerer man dermed at det først og fremst er solskinnshistoriene som når toppen. Spesielt for ledere kan manglende selvinnsikt og kunnskap om mennesker få store negative konsekvenser for de resultater de forventes å skape. Den viktigste oppgaven for en leder er å få egne medarbeidere til å lykkes. Det betyr at leder må være god på å «se» den enkelte og tilpasse egen kommunikasjon og væremåte, motivasjon, oppgaver og ansvar slik at den enkelte medarbeider trives og presterer best mulig. Vår erfaring er at mange ledere mangler selvinnsikt og menneskekunnskap, noe som bidrar til å skape konflikter, demotivasjon og dårlig arbeidsmiljø. I verste fall resulterer dette i at dyktige medarbeidere blir sykmeldte eller slutter.