Arbeidsmiljø

Jakten på de gode tiltakene i arbeidsmiljøet

Mange har vært igjennom arbeidsmiljøprosesser og noen har mistet litt trua på det. Det ble satt i gang et stort opplegg, et dokument ble laget og siden har ingen sett det.

Siri Charlotte Skjerve, Elisabeth Ringheim Stenumgård, Hilde Bjerke og Rita Lishagen er rådgivere ved NAV Arbeidslivssenter i Oslo. De har lang erfaring med arbeidsmiljøarbeid.

– Mange har vært igjennom arbeidsmiljøprosesser og noen har mistet litt trua på det. Det ble satt i gang et stort opplegg, et dokument ble laget og siden har ingen sett det.

 

Det forteller Elisabeth Ringheim Stenumgård om en tilbakevendende erfaring hun hører om. Hun jobber i team sammen med Hilde Bjerke, Siri Charlotte Skjerve og Rita Lishagen ved NAV Arbeidslivssenter i Oslo.

 

De har i en årrekke gjennomført skreddersydde opplegg for å utvikle arbeidsmiljø og få ned sykefraværet. I tillegg har de lært opp virksomheter i hvordan de kan finne de gode tiltakene. Nå deler de sine erfaringer med Idébanken.

Krevende øvelse

Å jobbe med arbeidsmiljø kan være en krevende øvelse. Som når en gruppe skal lage tiltak på det de vil forbedre. Da kan store ord stå i veien.

– Det er enkelt å finne satsingsområder, men det er vanskelig å komme til konkrete tiltak, forteller Hilde Bjerke og trekker frem et eksempel.

– Vi skal få et bedre arbeidsmiljø og et bedre samarbeid. Ja, men hva betyr det da? Vi tenker for stort. Vi klarer ikke å være konkrete nok.

– For det er de minste ting som lager sand i maskineriet i hverdagen, og som hindrer folk i å gjøre en god jobb, fortsetter Elisabeth Ringheim Stenumgård.

– Det vi gjør er å snu problemer om til ønsker for fremtiden.

Hilde Bjerke

Det nytter ikke at en leder setter seg ned og lager planer og tiltak på egen hånd.

Noe alle er opptatt av 

For at arbeidsmiljøprosesser skal bli vellykket, er det nødvendig å vite hva arbeidsmiljø faktisk handler om. Det har det vært ulike oppfatninger av.

– Mange har vært usikre på hva arbeidsmiljø er. Noen har kanskje i beste mening trodd at fruktkurv og trening i arbeidstida er det beste de kan tilby sine ansatte, forteller Hilde Bjerke.

Ifølge myndighetenes nye definisjon på arbeidsmiljø er det ingen av delene. Den sier at arbeidsmiljø handler om selve arbeidet og hvordan det blir organisert, planlagt og gjennomført. Dette påvirker de ansattes helse og virksomhetens produktivitet.

De fire rådgiverne gir tommelen opp for den nye definisjonen.

– Mange ledere synes denne definisjonen på arbeidsmiljø er flott. Nå kan de snakke om det som er viktig. At det handler om organisering og gjennomføringen av selve arbeidet, sier hun.

– Dette engasjerer alle på arbeidsplassen, og de tillitsvalgte ser at dette er viktig og noe de vil være med på å utvikle.

Det er partene på arbeidsplassene som både skal eie og drive arbeidsmiljøarbeidet. Det er fundamentet. Tillitsvalgte, ledelse og verneombud må stå sammen om dette, sier Hilde Bjerke.

Bruk de lokale HMS gruppene som en arena til å involvere de ansatte i dette arbeidet

HMS-gruppen skal sette dagsorden for arbeidsmiljøarbeidet i avdelingen, og engasjere og ansvarliggjøre alle medarbeiderne. HMS-gruppen skal også sikre et godt samarbeid mellom ledelsen, vernetjenesten og øvrige ansatte i saker som har med arbeidsmiljø å gjøre. ( Du kan lese mer om HMS grupper under «HMS grupper» på siden )

Les mer her:

Dyktige ledere og verneombud

Viktig med godt samarbeid mellom gode og ansvarlige ledere, verneombud og tillitsvalgte i de lokale HMS gruppene

Det snakkes mye om viktigheten med dyktige mellomledere for å skape det gode arbeidsmiljøet. Jeg er enige i dette, men min erfaring er at dette er ikke nok

Gjennom arbeidet mitt som hovedverneombud, har jeg sett  viktigheten av det å ha gode ledere, verneombud og tillitsvalgte som er nær de ansatte. Jeg har også sett hvor viktig at de lokale HMS gruppene fungerer godt. Det er da lettere å snu en negativ kultur til noe positivt ved at alle ansatte blir bevisstgjort og ansvarliggjort i viktigheten at alle deltar i dette arbeidet. Viktig at alle ansatte blir sett, hørt og føler at de er viktige for sine kolleger.

Hva kjennetegner arbeidet ditt akkurat nå?

Flere tusen svenske ledere og medarbeidere har svart på spørsmålet i en ny type arbeidsmiljøundersøkelse. Tanken er å utvikle virksomheten ved å utvikle arbeidsmiljøet.

– Arbeidsmiljøet bør være en naturlig del av det å utvikle virksomheten, sier professor Magnus Svartengren.

Han er hovedarkitekten bak modellen Stamina som er et helt nytt verktøy for å undersøke og utvikle arbeidsmiljø, produktivitet og kvalitet på en arbeidsplass.

– Ideen bak modellen er å få medarbeiderne til å delta mer aktivt i arbeidsmiljøarbeidet og gi førstelinjeledere og arbeidsgrupper raske og jevnlige tilbakemeldinger på undersøkelsene.

Modellen har blitt til gjennom et samarbeid mellom det Akademiska sjukhuset ved Uppsala Universitet og selskapet HRI-institute.

Svarer med egne ord

Selve undersøkelsen er nettbasert. Hver deltaker skriver med egne ord hva som kjennetegner deres arbeidssituasjon her og nå. De kan skrive inntil sju setninger. Setningene blir deretter sortert etter tema og plassert innenfor ti kategorier eller områder.

Deretter setter deltakerne verdier som forteller i hvilken grad de kan påvirke områdene de er opptatt av. De svarer også på om områdene oppleves som positive eller negative. Svarene bearbeides automatisk og kan senere vises samlet i et diagram.

– Tester har vist at verdiene eller skårene i diagrammet, kan forutsi helsetilstand og produktivitet både på individ- og gruppenivå. Denne skåren kalles for HRI-indeks, forteller Svartengren.

– Resultatene har vist at grupper med høy HRI-indeks også er bedre enn andre til å møte utfordringer.

– Det er ikke helsen, men arbeidsmiljøet som hindrer de ansatte å prestere og gjøre en god jobb.

Magnus Svartegren,
om data fra de første fem tusen deltakerne i prosjektet.

Arbeidsmiljøet påvirker produktiviteten

Stamina-undersøkelsen består av noen få spørsmål. Ett av dem er om opplevd produktivitet, hvor effektivt man jobber. Her angir deltakerne hvordan egen helse og arbeidsmiljøet påvirker hvordan de presterer i jobben.

– Data fra de første fem tusen deltakerne viser at det ikke er helsen, men arbeidsmiljøet som hindrer de ansatte å prestere og gjøre en god jobb.

Nesten halvparten svarer at arbeidsmiljøet er det største hindret.

– Det er veldig mye og helt ny kunnskap! Det her synes jeg er gull! sier en ivrig Svartengren.

– Kunne vi fått dette ned til en fjerdedel, ville det hatt en enorm effekt på hva vi kunne fått ut av virksomheten.

Les mer her

BRA ARBEIDSMILJØ ER BRA BUSINESS

TEKST BIRGITTE HOFF LYSHOLM

Har du det bra på jobb, produserer du mer. Derfor er det penger å tjene på å investere i et godt arbeidsmiljø.

En undersøkelse Oslo Economics har utført på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet, viser at riktig innsats for arbeidsmiljøet kan bidra til å spare det norske samfunnet for 75 milliarder kroner. Det anslås at et ikke-optimalt arbeidsmiljø koster norsk arbeidsliv 13 milliarder kroner i produksjonstap, i overkant av 16 milliarder i produktivitetstap, 40 milliarder i helsetap og rundt 3,2 milliarder i helsetjenestekostnader og andre  kostnader. Ikke alt dette kan spares inn, men vi kan konstatere at potensialet for uttelling er enormt for bedrifter som satser riktig på arbeidsmiljø.

Likevel har det vist seg at det kan det være vanskelig å få bedriftsledere til å bruke penger på arbeidsmiljøtiltak, forteller den svenske rbeidshelseøkonomen Malin Lohela-Karlsson. Hun er forsker ved Universitetet i Uppsala, og begynte å jobbe med arbeidsmiljøforskning for åtte-ti år siden.
– Det spilte ingen rolle hvor bra det enkelte tiltaket viste seg å være for helsen, det var vanskelig å få gehør hos arbeidsgivere, forteller hun.

Les mer her

Hvis vi skal være med på å skape et godt arbeidsmiljø, må vi være med på å skape veien til dette miljøet. Vi kan ikke stå på veikanten og se på at andre skaper denne veien i sin retning: Kanskje det ikke er den riktige retningen for at arbeidsmiljøet blir godt.

Arbeidsmiljø ikke er noe vi får, men noe vi selv er med å skape.

Å ha forventninger betyr å ha et åpent sin.Passiv snurping er mer skadelig for folkehelsa enn passiv røyking.

Vi fokuserer for mye på det som går galt- hvor blir det av suksesskomiteene? Vi må fokusere på mestring.

Likestilling betyr likeverd – intet fotball lag består av bare gode keepere.

Vi må ikke sutre over det som skjedde i fjor – legg ting bak oss og kom oss videre – vi må greie å sette strek over skuffelsene

Forutsetninger for å ha det bra – om å tenke muligheter i stedet for begrensninger

Vi velger hvordan vi vil ha det, og vi kan for eksempel velge å ha det bra. Vi programmerer vår egen bevissthet på samme måte som vi programmerer datamaskiner. Dersom vi gir løsninger, får vi løsninger. Dersom vi gir problemer, får vi problemer. Dette gjelder alle aspekter i livet: Helse, sykdom, relasjoner, arbeidsplass, følelser etc.

Dette er ikke noe mystisk i det hele tatt. Vi tar bare konsekvensen av det mulighetene som ligger der, og griper dem

7 faktorer som er viktige for å oppnå trivsel på jobben

Av Jan Gimse Arfeldt 5. januar 2017

Jobben skal, ifølge lovverket, ikke bare være et sted hvor vi gir en ytelse eller ressurs til arbeidsgiveren. Den skal også være helsefremmende. Det er et ambisiøst krav fra lovgiver, men ikke en umulighet. Kun ved å øke kompetansen rundt hva som skaper trivsel på en arbeidsplass, er vi et skritt nærmere målet. Her er 7 faktorer som er viktig for å oppnå trivsel på jobben:

1.Sosial støtte fra kolleger

Hvis du har gode kolleger som støtter deg, er sjansen større for at du lever lenger. En studie av 820 arbeidstakere i ulike bransjer viste at sosial støtte fra kolleger var den faktoren som virket sterkest inn på livslengde. For menn økte livslengden også med grad av autonomi i jobben.

2. Tilbakemelding på talent og kompetanse

De fleste av oss har behov for å bli sett og få bekreftelse på det vi kan. De som i arbeidssammenheng får identifisert talenter og ressurser, opplever at de blir bedre i jobben sin, at de tar riktigere beslutninger og at livskvaliteten øker. I tillegg øker trivselen når medarbeiderne kjenner til hverandres talenter.

Les også: Hvordan sørge for virkningsfulle kompetansetiltak?

3. Åpen og direkte kommunikasjon

Vi møter ulike regler og kulturer på arbeidsplassene. Derfor bør det alltid ligge til grunn noen felles kjøreregler. Dette kan være retningslinjer for god kommunikasjon og håndtering av uenigheter.

Ved å følge felles retningslinjer som gir rom for å være både åpne og direkte i kommunikasjonen, øker vi den kollektive trivselen. Samtidig minsker risikoen for at det oppstår destruktive konflikter.

4. Fokus på positivitet

Vi har alle opplevd «kos med misnøye» -kolleger, som alltid fokuserer på ting som ikke fungerer. Dette er svært destruktiv oppførsel fordi det vi fokuserer på har en tendens til å vokse. Ved hjelp av enkle grep og metoder kan vi vri bevisstheten over på de forholdene som fungerer godt og som gir oss positive opplevelser.

Les også: Hvordan skape god kommunikasjon på arbeidsplassen?

Ved å identifisere de gode situasjonene, kan vi skape flere av de og på den måten utvikle arbeidsmiljøet på en positiv måte. Det er også flere studier som viser at den enkelte kan øke lykkefølelsen sin ved hjelp av metodikk som bevisstgjør hva man er takknemlig for, hvilke mål man har nådd eller hvilke positive hendelser som har skjedd.

5. Komplimenter

Det er interessant å se hvordan enkelte arbeidsplasser klarer å skape en hyggelig omgangstone. Når vi blir bevisst betydningen av noen enkle retningslinjer, kan vi heve trivselen. Det kan dreie seg om noe så enkelt som å gi positiv tilbakemelding når det er på sin plass, sørge for at alle kollegene blir «sett», eller unngå «plastikk-kommunikasjon».

6. Mulighet for å sette grenser

Å sikre en høy grad av trivsel, innebærer også å ivareta oss selv ved å sette grenser for hva vi kan ta på oss. Da må vi av og til si nei når noen ber oss om noe. Et nei kan sies på mange måter. For å ivareta en høy grad av internservice må dette neiet ikke oppleves som en avvisning.

7. Mindfulness

Uansett hvor godt ting fungerer opplever vi fra tid til annen at kravene til oss overstiger evnen til å tilfredsstille disse. Resultatet kan bli negativt stress.

Les også: Stressmestring: 5 tips til hva du kan gjøre

Dette stresset hos en eller flere kolleger vil påvirke de andre. En god tilnærming til negativt stress er mindfulness. Ved hjelp av enkle øvelser kan ansatte sørge for at batteriene ikke blir tomme, men tvert imot sette seg i lademodus slik at vi blir i stand til å takle den neste kneika.

3 tips mot negativitet

Har du en dårlig dag?  Her er noen råd om hvordan du kan snu negative tanker.

Kilde: Ukeavisen Ledelse

Har du hatt dager på jobben hvor du føler at tingene er ute av kontroll? Uventede problemer dukker opp, du rekker ikke det du skal og kanskje tar du også deg selv i å gjøre flere feil. Selv i de mest frustrerende øyeblikkene finnes det imidlertid noe du selv kan gjøre noe med, skriver bedriftsrådgiver Marla Tabaka .

Du kan gjøre noe med holdningene dine, noe som igjen vil påvirke hvordan du føler deg og hvordan andre oppfører seg mot deg. Her er Tabakas tre tips i sakens anledning:

Tenk annerledes…

Når du tar deg selv i å tenke «dette vil aldri gå», spør deg selv: Er det virkelig sant, og tror jeg egentlig at det er slik? Svaret er vanligvis nei. Rådgiverens råd er at du lager deg en liste med argumenter for hvorfor den negative tanken ikke er sann. Begynn så å tenke annerledes. Let etter den beste muligheten du kan finne. Tenk: Kanskje finnes det en måte jeg kan løse dette på?

Snakk annerledes

Omformuler negative kommentarer som er på vei ut. Det ligger i menneskers natur å gå i forsvar mot negativitet, selv om den ikke er rettet direkte mot dem. Istedenfor å snakke om hvor ille dagen din er, kan du velge en eller to ting ved denne dagen som er positive og snakke om disse. Snart vil du oppleve at du fokuserer på positive ting, istedenfor å tenke på det negative, hevder Tabaka.

Vurder annerledes…

Negative tanker om deg selv eller andre gjør at energinivået ditt daler. Istedenfor å se etter feil hos folk (inkludert deg selv), se etter de gode kvalitetene. Marla Tabaka skriver at dette er et morsomt eksperiment, ettersom folk langt på vei ser ut til å være slik du forventer at de er. Hvis du generelt sett ser på noen som lite samarbeidsvillige, er det den siden av personen du vil se. Se i stedet etter mer positive sider ved folk, og du vil oppdage at de fremstår i et annet lys.

Den flittige mauren

Her finner dere den lille historien om mauren

«Du skal alltid handle slik at du betrakter menneskeheten i så vel egen person som hos enhver annen som et formål i seg selv, og aldri bare som et middel.» Immanuel Kant

Denne formuleringen understreker at mennesket har en uendelig stor verdi, og at vi aldri skal bruke andre mennesker som rene midler.

Arbeidsglede

Arbeidsglede handler bl.a. om:

• Inspirerende arbeidsmiljø

• Respekt og empati

• Selvinnsikt

• Å få og ta ansvar

• Tydelig ledelse

• Yrkesstolthet og livsglede

• Gode kulturer og samhandling

• Å være en god kollega

• Humor og godt humør

Det er det du gjør og ikke det du sier som viser hvem du egentlig er.

Hva handler et godt arbeidsmiljø om?

• Hvordan vi forholder oss til våre medarbeidere og ledere

• Hvordan vi kommuniserer sammen

• Hvilke holdninger vi har

• Hvilke normer vi har

• Hvilke menneskesyn vi har

• Hvilken etikk og moral vi har

Hvordan vi forholder oss til våre medarbeidere og ledere

Godt sagt Det finnes ikke de forhold mennesket ikke kan venne seg til, særlig hvis det ser at alle rundt lever på akkurat samme måten. Leo Tolstoj

For å skape et godt arbeidsmiljø er det viktig at vi  har selvinnsikt og en viss grad av sosial intelligens i hvordan vi forholder oss overfor våre medarbeidere og ledere.

Dårlig selvinnsikt?

Tre grunner til at ledere mangler selvinnsikt.

En vanlig grunn til at ledere feiler, er at de mangler selvinnsikt. De forstår ikke hvordan det er for andre mennesker å jobbe for dem, skriver Robert Sutton i et blogginnlegg hos Harvard Business Review. Han mener dette er tre av de sterkeste, menneskelige kreftene som bidrar til dette:

1. Dårlig dømmekraft over egne handlinger og prestasjoner.

Hver og en av oss har en tendens til å vurdere oss selv som «bedre enn resten» og har dessuten vanskelig for å akseptere fakta som tyder på det motsatte. Det verste er, ifølge Sutton, at undersøkelser gjort av Cornell’s David Dunning viser at det er de minst kompetente menneskene som er mest tilbøyelige til å overvurdere seg selv. Dette gjelder også sjefer.

2. Tenker lite på medarbeiderne.

Medarbeidere følger nøye med på signaler lederen sender ut og merker seg endringer i adferd og humør. Ledere følger på sin side lite med på hva medarbeiderne foretar seg, og er mer opptatt av egne behov og hva hans egen leder foretar seg.

3. Sjefer er isolert fra virkeligheten.

Medarbeidere har en tendens til å presentere dårlige nyheter på en måte som gjør at de ikke høres så ille ut. Det kan også være at de lar være å fortelle noe til sjefen overhodet. I et strengt hierarki risikerer man dermed at det først og fremst er solskinnshistoriene som når toppen.

Hvordan vi kommuniserer sammen

Godt sagt Ord er veldig viktig i kommunikasjon. Merete Kristiansen

Kommunikasjon er noe vi gjør hele tiden, så lenge vi er våken og sammen med noe. Det er viktig å vite at kommunikasjon er ikke bare hva vi sier, men også hvordan vi sier det og hva slags signaler vi sender ut. (kroppsspråk)

Les mer om temaet på siden om «kommunikasjon»

Å dele latteren er den beste form for kommunikasjon

Å dele latter er helseskapende og miljøfremmende. Hvor befriende er det ikke å le i sammen med kolleger, gode venner, og sine kjære.  Hvor viktig er ikke latteren i en alvorlig situasjon,  hvor godt gjør det ikke, når vi får en befriende latter i en stresset arbeidshverdag.

Hvilke holdninger vi har

“En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt”

En oppfatning vi har over lengre tid, av en person, av en situasjon eller en sak. Består av både tanker, følelser og handlinger

En oppfatning vi har over lengre tid, av en person, av en situasjon eller en sak. Består av både tanker, følelser og handlinger

Les mer om temaet på siden «holdninger»

“Holdninger er graden av affekt” Det vil si i hvor stor grad vi reagerer positivt, negativt eller nøytralt ovenfor et objekt.

Hvilke normer vi har

Godt sagt Onde normer råder over verden; med deres makt er ringe ifall de ikke finner hjelpere i vårt eget bryst. Henrik Ibsen

Normer kan være både uskrevne regler, som bordskikk (sosiale normer), og skrevne regler som Bibelens ti bud og bestemmelsene i boka Norges lover. Normer kan deles inn i «formelle» og «uformelle» normer: formelle normer som regler som gjelder for alle i samfunnet, særlig rettsregler, og uformelle regler for rent private og begrensede sammenhenger.

En normregel for hva som er rett eller galt, og som forteller oss hvordan vi skal oppføre oss i samfunnet

Hvilke menneskesyn vi har

Godt sagt Alle de uvanlige mennesker jeg noen gang har kjent, var i hovedsak uvanlige kun i egne øyne. Woodrow Wilson

Hvordan vi ser på mennesket og hvilke verdier mennesket har

Menneskesyn handler om hvilken holdning vi har til mennesket (bevisst eller ubevisst), og hvilken verdi vi syns mennesket har. Hva ser vi på som det spesielle ved mennesket? Hvordan møter du mennesker? Det menneskesynet du har , virker inn på hvordan du snakker med, behandler eller møter andre, altså hvordan du er mot andre.

Det har veldig mye å si for hvordan du møter mennesker i jobben din. Derfor er det viktig at du er bevisst på hva slags menneskesyn du har. Menneskerettighetserklæringen til FN fra 1948 sier at alle mennesker har rett til frihet og likhet.

Verdiene våre er grunnlaget for holdningene våre og påvirker derfor væremåten vår og valgene våre i stor grad. Verdiene kan variere fra menneske til menneske og mellom kulturer.

Da du var fem år, var kanskje bamsen din og omsorgen fra mamma og pappa de viktigste verdiene. For en dame på 75 år er kanskje kjærligheten til barnebarna og god helse det som betyr mest. Mennesker fra samme kultur har ofte mange felles grunnleggende verdier. Trofasthet er en viktig verdi i mange kulturer, mens den er mindre viktig eller mindre verdsatt i andre. Noen verdier er felles for de fleste menneskene på jorda. Frihet, vennskap og kjærlighet er eksempler på det.

Menneskesyn handler om hvilken holdning vi har til mennesket (bevisst eller ubevisst), og hvilken verdi vi syns mennesket har.

Hvilken etikk og moral vi har

Etikk skiller seg fra moral ved at etikk er tankene om hva som er galt og riktig, mens moral er hvordan man oppfører seg i praksis. En persons etikk (tanker) og moral (handlinger) behøver ikke alltid stemme overens. Man kan for eksempel mene det er galt å lyve, men likevel gjøre det i visse situasjoner.

I dagligtalen bruker vi ordene etikk og moral om hverandre. Men det er likevel vanlig å knytte moral til selve handlingene og etikk til grunnlaget for handlingene. Moral handler om hva som er rett og galt å gjøre, mens etikk gjelder hvorfor det ene er rett og det andre galt, der svaret handler om hva som fremmer et godt liv.

Dygdsetikk

Begrepet dygd kommer av det greske ordet arete, som betyr å duge. Det dreier seg altså om å bli dugende til å gjøre det gode.!

De gamle moralfilosofene skilte mellom fire dygder:

• Klokskap
• Mot
• Måtehold
• Rettferdighet

Klokskap

– å kunne resonnere seg fram til hva som er best å gjøre i en situasjon der det fins flere alternativer

Mot

– å ha styrke til å gjennomføre et klokt valg

Måtehold

– ikke å la seg styre av øyeblikkets behov, men heller tenke langsiktig og finne mellomløsninger som flere kan være enige om, spesielt i konfliktsituasjoner

Rettferdighet

– å fordele goder og plikter på en måte som alle føler er riktig ut fra innsats, behov og rettigheter. Rettferdighetsbegrepet blir også brukt i forbindelse med forbrytelse og straff

Dygdene er varige, dypt rotfestede karaktertrekk hos et menneske. De preger hele væremåten vår. Holdning, handling og liv hører sammen

Til ettertanke! “Handle bare etter den maksime som du samtidig kan ville skal være en allmenn lov” Immanuel Kant

Dette betyr at man bare skal handle på en slik måte at man også kan ville at alle andre skal handle slik