Selvhjelp

Til ettertanke! ”En ekspert er en person som har gjort alle feil som er mulig innen et begrenset felt.» Niels Bohr

Her finner du en side om: Motivasjon

Selvhjelp handler om mot
– Selvhjelp handler om mot til å erkjenne hvem du er. Våge å være sint. Våge å sørge. Våge å slippe andre innpå seg. Våge å være sårbar.

Men først og fremst handler det om å ha mot til å undre seg. Mot til å åpne opp for nye tanker og undre seg over at det går an å tenke og handle annerledes enn du alltid har gjort.

(Psykososialt arbeidsmiljø – Fagdager i «Forum for verneombud», oktober 1999)

Selvhjelp – en arbeidsmetode

Selvhjelp er en arbeidsmetode, en måte å forholde seg til et problem på.

Selvhjelp handler om å mobilisere egne krefter, om å hente fram ressursene og mulighetene som finnes i den enkelte.

Definisjon:
«Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.»

Det ligger mange års arbeid bak denne definisjonen. Målsettingen for alt selvhjelpsarbeid er å skape en bedre hverdag, dvs. Å ha det bra på jobben!

Selvhjelp dreier seg om bevisstgjøring.

Selvhjelp handler om å tørre å bli kjent med sitt eget problem, enten som individ eller gruppe.

Selvhjelp handler om å ta eierskapet til problemet!
Eiendom er noe vi har et positivt forhold til, vi vil gjerne eie. I eiendom ligger ansvar for hvordan man forvalter eiendommen, og det ligger muligheter til selv å endre.

• Eiendom
• Ansvar
• Muligheter

Ved å ta eierskapet til problemet, unngår man å bli et offer. Ved å la seg selv bli et offer for et problem eller en konflikt, fratar man seg selv mulighetene for å handle.

Problemet er ressursen!

Når man tenker denne tanken for første gang, kan den kanskje virke «hånlig» eller rett og slett dum. Vi bruker ofte svært mye krefter på å kontrollere et problem, late som om det ikke er der, gå rundt grøten, tenke på at dette burde jeg gjort noe med. Det er i frigjøringen av disse kreftene ressursene finnes.

Problemet kan brukes som signal som alarm.

Hvordan benytte et problem som en mulighet for vekst?

• Ved å erkjenne problemet
• Ved å løse opp problemet i håndterbare deler
• Ved å bli kjent med problemet
• Ved å våge å gå inn i en prosess

Ved å våge å undre seg over situasjonen kan man sette seg selv i stand til å håndtere eget problem.

Selvhjelp handler om å gå fra passiv til aktiv

• Erkjenne (bevisstgjøring)
• Motivasjon
• Aktivt valg
• Forandring

Erkjennelse
Ingen kan bearbeide noe de ikke har. Erkjennelse er startknappen for all selvhjelp. Erkjennelsen bidrar til å bringe oss over i en aktiv tilstand. Det handler om å sette ord på problemet.

Motivasjon
Motivasjon er nødvendig for å ha utbytte av selvhjelpsarbeidet. Det er et sprang fra å ha erkjent et problem, til å være motivert for å gå inn i en forandring.

Du finner mer om motivasjon her!

Aktivt valg
Det kan gjøre vondt å velge, men det er helt avgjørende for å få til en endring: Å gjøre et aktivt valg.

Sånn vil og kan vi/jeg ikke ha det lengre, dette vil og skal jeg gjøre noe med.

Forandring
En løsning kan sees på som noe som er endelig – noe avsluttet. Å være i forandring er en kontinuerlig prosess.

Ikke alle problemer har løsninger, men situasjoner kan håndteres og mestres på en ny måte.

Her og nå
Ved å sette ord på situasjonen akkurat der og da, eller her og nå og ikke fravike dette, blir det mulig å komme bak symptomene på et problem. Dette bidrar til å løse et problem opp i mindre biter, som det går an å forholde seg til. Å være tilstede i situasjonen her og nå, er vanskelig, men meget virksomt.

Det handler om:

Hva skjer med oss i samspill med andre mennesker? Hvilke følelser oppstår i situasjonene?

Det handler om å tørre å bli såret, kanskje komme til å såre noen, bli oppgitt, frustrert, lei seg, glad, opprømt. Det er viktig å snakke om hvor vanskelig det er å være ærlig, hvordan det er å føle seg tråkka på, sint, provosert, eller hvor vanskelig det kan være å komme til å provosere noen andre.

Når vi er i en problematisk situasjon er det – lettest å snakke om symptomene:

Om den dårlige magen, om den stramme nakken, svimmelhet, nummenhet. I en arbeidssituasjon vil kanskje ordene bli annerledes, men ikke det faktum at man snakker forbi det som er vanskelig, ikke setter ord på de egentlige og virkelige tilstandene:

• At man er redd for ikke å være bra nok.
• At man blir såret
• At man opplever å ikke bli hørt, at erfaringene man sitter med ikke er verdt noe
• At man er redd for å ha/få for mye å gjøre
• At man opplever at oppgavene en får ikke er utfordrende eller givende
• At man opplever å bli utnyttet (på en eller annen måte)
• At man er redd for ikke å forstå nok til å mestre jobben sin.

Man må bak «symptomene» for å kunne snakke om det som er problematisk.

Virkeligheten må alltid være utgangspunktet
Dette er en viktig forutsetning for å klare å benytte selvhjelp som verktøy på en arbeidsplass (eller ellers), at man snakker om hvordan man oppfatter hverdagen, virkeligheten.

Det er viktig å ha åpen dialog rundt dette. Alle har «rett til» sin oppfattelse av virkeligheten.

Det må være mulig å snakke sammen, selv om man har forskjellig oppfattelse.

Det vil være dette som kan være grobunn for å gjøre et problem om til en ressurs.

Kan hende ligger «løsningen» i å sette problemet og hverandres opplevelse av dette på dagsorden. Det handler om å snakke om forventninger. At man oppfatter ting forskjellig, og dermed har forskjellig erfaringer å bringe inn i fellesskapet. Det er på erfaringer man kan bygge videre!

Menneskene er arbeidsplassenes viktigste ressurs

Den enkelte arbeidstaker kan benytte selvhjelp i vanskelige situasjoner på egen arbeidsplass.

Ved tilstedeværelse i her og nå situasjonen, ærlighet, undring, lytte, fragmentere problemer, lete etter handlingsmåter og nye tenkemåter i seg selv, i stedet for å vente på at et arbeidsmiljøproblem skal løses av noen andre. Ta ansvar.

Mange fokuserer ensidig på ledelsens ansvar i arbeidsmiljøspørsmål. Men mulighetene for å få til et godt miljø langt større når hvert enkelt individ stiller seg selv til ansvar for egen hverdag.

Ansvar
Slik vi tolker forskriften om Internkontroll,

§ 4.Plikt til internkontroll ansvarliggjøres både arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll. Det at også arbeidstakerne blitt gitt et ansvar, velger vi å tolke som en mulighet også for den enkelte, ikke bare for kollektive representanter for arbeidstakerne, til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.

For grupper og arbeidsplasser
Det er mulig å benytte selvhjelp på en organisasjon eller en enhet. Ved å stille spørsmål, våge å forandre. Hva skjer HER og NÅ! Hvordan kan arbeidsplassen bruke dette problemet til? Hva betyr det for gruppen eller arbeidsplassen?

Helsefremmende og forebyggende arbeid
Hvis man klarer å bidra til å utvikle tilstedeværelse i her og nå situasjonene på en arbeidsplass vil dette ha stort potensiale i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Situasjoner vil ikke få lov til å utvikle seg til problemer for å uttrykke det enkelt.

Omstillingsprosesser og krisesituasjoner
Omstilling er ofte vanskelig, både for den enkelte og for organisasjonen. Ved å fragmentere, være ærlig, våge å være i undring, ikke lete etter løsninger, vil selvhjelpsmetodikk være et viktig redskap i omstilling. Ved å få ansatte i tale om egentlige problemene, ved å gå bak symptomene.

Konsekvensene av en hver krise kan bli lettere å forholde seg til hvis man snakker sammen, setter ord på de opplevelsene man har i en krisesituasjon, sammen med andre. Våger å snakke om sine egne følelser i forhold til den krisen som har oppstått.