Trakassering

Arbeidet skal organiseres, tilrettelegges og ledes slik at arbeidstaker ikke utsettes for trakassering og annen utilbørlig opptreden.

Arbeidsmiljøloven § 4-3 (3) omfatter alle former for trakassering og annen utilbørlig opptreden. Mobbing er en variant av trakassering og brukes ofte i dagligtalen, men er ikke et begrep i arbeidsmiljøloven.

De viktigste kjennetegnene ved trakassering er at atferden er uønsket, uoppfordret og enveis.

Trakassering kan komme til uttrykk på forskjellige måter i ulike miljøer og til forskjellige tider. Med dette menes at handlinger som på et gitt tidspunkt var innenfor normene i samfunnet, på et annet tidspunkt kan være å anse som trakassering. På samme måte kan toleransegrensen for hva som er trakassering være forskjellig i ulike miljøer og kulturer, i tillegg vil det også være individuelle forskjeller i hva som tåles. Trakassering omfatter også handlinger eller ytringer som har til hensikt å krenke en annens verdighet eller som har en slik virkning.

Seksuell trakassering

Seksuell trakassering er et juridisk begrep som brukes som en samlebetegnelse på en rekke forskjellige situasjoner som har det til felles at de representerer en uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter.

Lovens definisjon av seksuell trakassering

Hva er så forbudt seksuell trakassering i følge loven?

Den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1.1.2018. Loven bygger videre på definisjonene fra den tidligere likestillingsloven og definerer seksuell trakassering er som følger:

«Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»

Hva slags handlinger er det egentlig som anses som trakassering?

Diskrimineringsloven beskriver trakassering som handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Trakassering kan altså både være direkte handlinger eller skje gjennom unnlatelser. Selve trakasseringen kan komme til uttrykk på mange ulike måter. Skalaen spenner fra fysiske alvorlige handlinger til verbal eller non-verbal trakassering. Det er ikke et krav at atferden er motivert av seksuelt begjær.

Fysisk trakassering

Fysisk trakassering er nok det vi som regel først og fremst forbinde med seksuell trakassering. I dette begrepet ligger alt fra uønsket beføling og kyssing til seksuelle overgrep som voldtekt eller voldtektsforsøk.

 

Verbal trakassering

Trakassering kan skje verbalt, altså ved ord, enten muntlig eller skriftlig. Uønskede kommentarer om utseende eller forslag om seksuelle handlinger.

For eksempel kan trakasseringen skje gjennom eksplisitte spørsmål, kommentarer, ryktespredning om en persons seksuell aktivitet eller gjentatte seksuelle spøker.

Ikke-verbal trakassering

Seksuell trakassering kan også omfatte uønsket «blikking», der en person stirrer på en annen med et seksuelt fokus.

 

Uønsket seksuell oppmerksomhet

For at det skal være snakk om seksuell trakassering, må oppmerksomheten må være uønsket. Det vil si at den verken må være velkommen eller gjensidig. Om seksuell oppmerksomhet er uønsket eller ikke beror utelukkende på oppfatningen hos det enkelte individ som rammes.

Det skal legges en subjektiv vurdering til grunn, og det skal vektlegges individuelle variasjoner.

Som utgangspunkt må den som utøver oppmerksomheten bli gjort klar over at den er uønsket. Det er imidlertid ikke et absolutt krav om at den som er utsatt for den trakasserende atferden må ha gjort den som utøver handlingen mv. oppmerksom på at atferden er uønsket. Ett eneste tilfelle kan utgjøre trakassering dersom oppførselen er tilstrekkelig alvorlig.

 

Den uønskede seksuelle oppmerksomheten nå være «plagsom»

For at den seksuelle oppmerksomheten skal anses som trakassering, må den i tillegg til å være uønsket, også være «plagsom» for den oppmerksomheten rammer.

Vurderingen av om oppmerksomheten har vært plagsom skjer med utgangspunkt i oppfatningen til den som rammes.

Om handlingen er plagsom må avgjøres ut fra en helhetsvurdering der en rekke momenter vil være relevante. Personens egen opplevelse av oppmerksomheten må veie tungt i helhetsvurderingen. Ifølge forarbeidene må det i tillegg foretas en objektiv vurdering i lys av den seksuelle oppmerksomhetens art, omstendighetene den seksuelle oppmerksomheten har funnet sted under, herunder hvor og når forholdet fant sted, og relasjonen mellom partene, jf. Høyesteretts avgjørelse i Rt-2002-273 på side 275.

Hva gjør du hvis du blir utsatt for seksuell trakassering?

Hvis du opplever plagsom og uønsket seksuell oppmerksomhet er det for det første viktig å huske at dette ikke er noe du skal akseptere. Du må huske at du har rettigheter, og at du har full anledning til å reagere. Hvilken reaksjon som er riktig vil selvsagt komme an på situasjonen.

Det første du må huske er at det er lov å si fra! Hvis du kan, bør du si fra til den som trakassere om at dette er uønskede handlinger. (Juridisk sett er det relevant for vurderingen av trakasseringen.)

Hvis du ikke tør eller klarer å si fra til den som trakasserer, kan du melde fra til andre som kan bistå. På mange arbeidsplasser skal det være en varslingstjeneste du kan benytte. Hvis ikke dette finnes kan du gå til en annen ansvarlig, f. eks daglig leder, personalsjef, HR-ansvarlig eller kanskje en i styret.

Dokumenter handlingene hvis det er mulig. I trakasseringssaker kan det bli ord mot ord. Dersom det finnes noen form for dokumentasjon kan det hjelpe stort. Vitner, kopier av SMS, bilder eller video kan være viktige bevis for å rydde all tvil av veien.

Hvis du opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen, skal du vite at dette er opptreden som ikke er akseptabel, og at arbeidsgiver har som vi straks skal se nærmere på, en plikt til å forebygge, avklare og undersøke saker om seksuell trakassering.

Hvordan trakassering og utilbørlig opptreden kan forebygges

Arbeidsgiver skal forebygge at arbeidstaker utsettes for trakassering og annen utilbørlig opptreden. Det innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere forhold i arbeidet som kan føre til at trakasseirng oppstår, og iverksette nødvendige tiltak som reduserer risikoen for at trakassering oppstår. I tillegg må arbeidsgiver håndtere situasjoner som likevel oppstår.

Mange organisatoriske betingelser kan være med på å øke risikoen for at trakassering og utilbørlig atferd kan forekomme. For eksempel er dårlig ledelse, uavklarte ansvarsforhold, og uklar fordeling og organisering av arbeidet faktorer som kan gi grobunn for at trakassering oppstår. I et forebyggingsperspektiv er det derfor viktig å ha fokus på disse faktorene.

Trakassering og utilbørlig opptreden kan forebygges på den samme systematiske måten som andre helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoer på arbeidsplassen.

I det systematiske HMS-arbeidet er det vesentlig at metoden som anvendes for å kartlegge muligheten for at trakassering forekommer, er egnet. Bedriftshelsetjenesten eller andre eksterne aktører med kompetanse på området kan være behjelpelig i dette arbeidet.

Dersom det oppstår situasjoner hvor noen hevder seg trakassert eller utsatt for utilbørlig opptreden, er det viktig å få fakta på bordet slik at påstander om trakassering ikke blir stående uimotsagt. Det er også viktig at saken håndteres på en slik måte at habilitet (at saken håndteres av personer uten egeninteresser i saken), kontradiksjon (at alle parter høres), dokumentasjon og personvern blir ivaretatt.

Kilder. https://www.arbeidstilsynet.no/tema/trakassering/ og http://www.arbeidsrettsadvokaten.no/seksuell-trakassering/