Ikkevoldskommunikasjon (IVK)
Hver gang en annen tolker det du sier som kritikk, angrep, vurdering eller fordømmelse, er sannsynligheten for at vi får våre egne behov tilfredsstilt nærmest lik null
Formålet med empatisk kommunikasjon er ikke å endre andre eller å justere andres adferd, for at vi selv skal få det som vi vil. Formålet er å etablere kontakt, basert på oppriktighet og innlevelse – og dermed kunne ivareta den andres og dine behov.
(Bok: Marshall B. Rosenberg. «Ikkevoldskommunikasjon». Forlag: http://www.arnebergforlag.no)
Marshall Rosenberg (psykolog) er grunnleggeren av denne kommunikasjonsmetoden.
IVK blir også kalt Sjiraff språket fordi sjiraffens lange hals gir den oversikt, de store ørene gjør den flink til å lytte og det store hjertet gir den empati.
Sjiraff språket står i motsetning til ulve-språket som dessverre er den måten vi oftest uttrykker oss på. Ulven holder seg nær bakken og er veldig opptatt av å få sine behov dekket øyeblikkelig.
Den ser på andre som kilden til sinnet sitt og tror at ved å analysere og putte folk i bås, så har den forstått dem. Ut fra dette ståstedet kommer ulven gjerne med utsagn som «han er en tosk», «hun der er skikkelig dum» eller «du har ikke peiling på hva du holder på med».
Med ulvespråket «biter vi hodet av oss selv og andre» og når vi snakker på denne måten gir vi hverandre sår. Dessuten fører ulvespråket til at mottakeren går i forsvar og naturlig nok til motangrep. På den måten klarer ingen å finne fram til de følelsene som ligger bak handlingene våre, eller reaksjonene på dem.
Hvis vi derimot bruker Sjiraffspråket hvor vi relaterer til våre egne følelser og behov er det også lettere for andre å respondere med velvilje.
Kort og godt handler Sjiraff språket om å uttrykke egne følelser og behov, og om hva vi ønsker annerledes, uten å angripe andre. Fordømming, kritisering, anklager, bebreidelser, diagnose, og tolkninger av andre virker bare hemmende på kommunikasjonen
IVK viser oss hvordan vi kan endre måten vi selv uttrykker oss på og hvordan vi lytter til andre. Resultatet blir at vi uttrykker oss på en oppriktig og tydelig måte og samtidig lytter til andre med respekt og empati
Sjiraffspråket(IVK) kan gi en konstruktiv stemme til forulempningen
Ved å styre dialogen etter sjiraffmetoden kan du hjelpe partene inn på en sti hvor forulempingen og fornærmelsen får et mer konstruktivt uttrykk
I en konflikt kan det være snakk om mennesker som er så langt oppe på konflikttrappen at de har glemt hva konflikten startet med. Nå er de bare sinte og føler seg urettferdig behandlet. Det kan være vanskelig for partene å gi uttrykk for forulempingen på en konstruktiv måte. Som oftest kommer de til å snakke mer om hva den andre gjør galt, enn hva de kan ønske at den andre gjør annerledes.
Det handler nemlig ikke bare i å uttrykke seg selv. Det dreier seg også om å lytte og å ta imot den andre personen med empati. Når du lytter til den andre, prøv å få tak i hva den andre har observert, hva den føler, hva den har behov for og hva den spør etter for at livet skal bli bedre. Still gjerne spørsmål som lar den andre komme til uttrykk gjennom de samme komponentene du selv har uttrykt deg gjennom.
Det handler kort og godt om:
«Å se den andre»
Aktiv lytting og hvordan ta imot kritikk
Et av de vanskeligste elementene i konflikthåndtering er å motta kritikk fra motstanderen.
Som megler i en konflikthåndteringssamtale skal du få partene til å lytte til hverandre uten å avbryte og forsvare seg. Det kan derfor være til god hjelp at du gjør partene oppmerksom på hvordan vi som mennesker kan reagere når vi tar imot kritikk.
Trappe ned konflikten
- Snakke i jeg-form
- Ta ansvar
- Legge vekt på muligheter
- Utforske den andres synspunkter
- Anmode om eller ønske
- Konkretisere (gi konkrete eksempler på hendelser)
- Snakke rolig og lytte til den andre er ferdig
- Bruke et imøtekommende kroppsspråk
Samtalens spilleregler
Disse spillereglene kan hjelpe partene med å respektere hverandres grenser. Spillereglene kan eventuelt være beskrevet i invitasjonen til samtalen. Der forbereder du partene på det som skal skje. Fortell også at du vil hjelpe dem med å overholde spillereglene.
Partene skal:
- Akseptere at de kan ha forskjellig opplevelse av konflikten
- Snakke for seg selv. Det vil si at de skal fortelle hva de selv opplever, føler og har behov for.
- Bestrebe seg på å ikke avbryte hverandre.
- Bestrebe seg på å ikke gå i forsvar.
- Vise vilje til å forstå den andre.
- Prøve å bli forstått.
- Prøve å se konflikten som en helhet, hvor også andre relasjoner og organisatoriske forhold spiller inn
IVKs fire trinn
Når en konflikt handler om personlige verdier og holdninger er det svært ofte vanskelig å holde seg til «saken». Derfor kan partene trenge hjelp til å sette ord på hvilken betydning saken har for dem. En måte å gjøre dette på er å bruke teknikken «ikke-voldelig kommunikasjon» – populært kalt «sjiraffspråk». Denne metoden kan hjelpe partene til å snakke om deres opplevelser, følelser og ønsker om forandring uten at de trår over den andres grenser. Metoden kan kombineres med verktøy 4 om aktiv lytting.
1.Observasjon: Fortell om det som skjer/har skjedd. Fortell helt konkret hva den andre gjør som du ikke liker.
2.Følelser: Fortell hva du føler når dette skjer.
3.Behov: Har du negative følelser, må du finne ut hvilke behov som er utilfredsstilt.
Ønsker: Hvilke forslag har du til hva som kan gjøres annerledes i fremtiden? Dette må være konkret og gjennomførbart
Først observerer du hva som virkelig foregår i situasjonen, og så prøver du å beskrive det for den andre så objektivt som mulig. Her er det viktig å verken evaluere eller dømme.
Du sier ikke: Du er lat som ikke har ryddet bort etter at du har spist”. Du sier i stedet: ”Det står kopper og asjetter på bordet”
Deretter uttrykker du hva du føler i situasjonen, er du irritert, usikker, sint, flau…
Så sier du noe om hva dine behov er i denne situasjonen. Fokuser på hva du virkelig ønsker deg i stedet for å dømme eller evaluere den andre.
Du kan for eksempel si: «Jeg har behov for at kjøkkenet og stuen er ryddige.»
Og til slutt kommer du med en anmodning.
«Kan vi bli enige om at hver og en rydder opp etter seg selv?»
Her er det viktig at du presenterer det som et ønske, ikke et krav. Det skal ikke være sånn at hvis den andre avslår ønsket ditt så blir du sint, eller iverksetter en straff. Derfor er det klokt å mentalt forberede seg på at svaret kan bli nei. Det betyr ikke at du ikke vil få ønsket ditt oppfylt, men først må dere kanskje se nærmere på hva det andre mennesket observerer og føler som gjør at det ikke vil svare ja.
Observere uten å vurdere:
Det å klare å komme med konkrete former for adferd som vi reagerer på. Ikke nok med å si: «han er stor i kjeften, prater for mye etc» men presisere det vi reagerer på. «når du begynner å fortelle historier som ikke har noe med det vi snakker om, blir jeg irritert»
Det å observere uten å vurdere er den høyeste form for menneskelig intelligens
Filosof J. Krishnamurti
For de fleste av oss er det vanskelig å observere andre mennesker og deres adferd, uten samtidig å vurdere, kritisere eller på andre måter analysere dem.
Vurderinger |
Observasjoner |
|
|
Ord som ofte og sjelden kan bidra til at man blander sammen observasjon og vurdering
Nøkkelord ved aktiv lytting
- Nærvær
- Interesse
- Nysgjerrighet
- Oppmerksomhet
- Åpent kroppsspråk
- Positive tilbakemeldinger
Tilbakemelding
For å være sikker på om det du sa ble hørt, be om å få det gjengitt. Er vi i tvil om det vi sier ble oppfattet slik vi mente det, må vi på en klar og tydelig måte kunne be om en tilbakemelding på hva de oppfattet budskapet, slik at vi kan rette opp eventuelle misforståelser.
«kan du forklare meg hvordan du oppfattet det jeg sa, kanskje jeg ikke var flink nok til å formulere meg ?»
Jo tydeligere vi er når vi snakker om hva vi vil ha igjen, jo mer sannsynlig at vi får det. Ettersom det budskapet vi sender ikke alltid er det budskapet som blir tatt imot, må vi lære å finne ut om budskapet er oppfattet på den måten det er ment.
Følelser
Det å våge å være sårbar ved å gi uttrykk for følelser, kan bidra til å løse uenigheter og konflikter.Gi uttrykk for dine behov og fortell hvorfor du er sint, lei deg. Hva gjør den andre konkret gjort når vi får disse følelsene.
Å ta imot Empatisk
«Ikke bare gjør noe, stå der»
Buddhistisk ordspråk
Empati krever at vi vier den andre personens budskap full oppmerksomhet. Vi gir andre den tid og rom de trenger, slik at de får anledning til virkelig å gi uttrykk for hva de har på hjertet, og til å føle seg forstått.
Vi må konsentrer oss om å oppfatte følelsene og behovet bak budskapet.
Det buddhistiske ordspråket beskriver denne evnen på en svært treffende måte.
Når noen virkelig lytter til det du sier uten å dømme deg, uten å prøve å ta ansvar for deg, uten å prøve å forme deg, føles det veldig godt. Når jeg er blitt lyttet til og når jeg er blitt hørt, er jeg i stand til å se verden på en ny måte og komme videre
Ta tiden til hjelp
For å trene på IVK må vi gå langsomt frem, tenke oss godt før vi snakker, og i mange tilfeller nøye oss med å puste dypt og ikke si noe i det hele tatt. Det tar tid både å lære prosessen og å bruke den.
Fokuser på det du ønsker å gjøre i stedet for på hva som gikk galt
Hvordan kan jeg bruke IVK – prosessen
| Oppriktig å uttrykke hvordan jeg har det uten å bebreide eller kritisere | Empatisk å lytte hvordan du har det uten å bebreide eller kritisere |
|
Observasjoner |
|
| Det jeg observerer (ser, hører, husker eller forestiller meg, helt uten at jeg vurderer det) som bidrar til mitt velbefinnende:
« Når jeg (ser, hører… |
Det du observerer (ser, hører, husker eller forestiller deg, helt uten at du vurderer det) som bidrar til ditt velbefinnende:
« Når du (ser, hører… |
|
Følelser |
|
| Hva jeg føler (emosjoner eller fornemmelser mer enn tanker) i forbindelse med det jeg observerer:
«jeg føler…..» |
Hva du føler (emosjoner eller fornemmelser mer enn tanker) i forbindelse med det du observerer:
«du føler…..» |
|
Behov |
|
| Det jeg har behov for (heller enn noe jeg har lyst til eller bestemt handling) som ligger til grunn for mine følelser:
«…fordi jeg har behov for….» |
Det du har behov for (heller enn noe du har lyst til eller bestemt handling) som ligger til grunn for dine følelser:
«…fordi du har behov for….» |
| Å be om dette vil gjøre livet mitt rikere uten at jeg stiller krav | Empatisk å lytte til dette, vil gjøre ditt liv rikere uten å oppfatte det som krav |
|
Anmodninger |
|
| Den konkrete handlingen jeg ønsker utført:
«er du villig til å…..?» |
Den konkrete handlingen du ønsker utført:
«er du villig til å…..?» |
Linker til Ikkevoldskommunikasjon:
Vernetjenesten i Kristiansund 