Etikk

Til ettertanke! «Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift.» Henry Louis Mencken

Tid til etisk refleksjon

Etisk refleksjon handler om å være bevisst på de valgene jeg gjør, stoppe opp og tenke på hva jeg gjorde bra eller dårlig

På denne siden finner du tema om:

• Momenter for et godt arbeidsmiljø

• Holdninger

• Etikk og moral

• Etisk refleksjon

• Tradisjonelle etiske modeller i lærebøkene

Dagens arbeidsliv består mye av innsparinger, rasjonaliseringer og effektivisering. I dagens samfunn og i arbeidslivet, er det i dag viktig å gjøre mest mulig på minst mulig tid og utføre mer med færre mennesker til oppgavene.

Dette går på bekostning av et godt og sikkert arbeidsmiljø med den forutsigbare arbeidshverdagen for den enkelte arbeidstaker og hele arbeidsmiljøet. Dette kan gjøre utslag i dårligere arbeidsmiljø, økt sykefravær og økt turnover

Vi tar oss ikke tid til å reflektere over om det vi holder på med eller det vi utfører, er av en slik kvalitet at vi ønsker å stå inne for det. Vi tenker ikke over om det vi gjør er av en slik verdighet og moralsk riktig for oss. Vi tar oss ikke tid til å reflektere over det vi gjør i hverdagen er riktig i vår egne etiske og moralske oppfattelser.

I et stadig raskere behov for omstilling i arbeidslivet, får vi ikke tid til å reflektere over hva som er det rette for enkeltmennesket eller samfunnet generelt. Vi tar oss ikke tid til å komme med en risikovurdering over hva som kan skje. Vi får ikke den medvirkning og informasjonen, som vi har behov for å føle oss tryggere på at vi har innflytelse på vår egne arbeidshverdag.

Kommunikasjonen mellom de forskjellige partene i arbeidslivet kan da bli for dårlig og resultatet av omstillingsprosesser og omorganisasjoner kan da bli mangelfull og utilstrekkelig for alle parter.

„

 

 

Allerede i grunnloven står det at ansattes medbestemmelse på arbeidsplassen skal lovreguleres

I grunnlovens § 110. står det.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.

Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa deres Arbeidsplads, fastsættes ved Lov.

 

 

Ut ifra Arbeidsmiljøloven, skal arbeidsgiver alltid vurdere om arbeidsmiljøet er i samsvar med lovens krav. Dette kravet inntrer allerede under planleggingsstadiet og at dette skal gjøres sammen med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, verneombud (§ 3-1.1 og 2 d) og i § 8 står det om arbeidsgivers plikt til å informere og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakers arbeidsforhold med tillitsvalgte (også verneombud)

 

Momenter for et godt arbeidsmiljø er blant annet:

• Kulturen på arbeidsplassen, (hvordan vi forholder oss til hverandre)
• Hvilken etikk og moral vi har. (Hvordan vi forholder (moralen) oss til våre verdier (etikk)vi har i arbeidslivet.)
• Tid til refleksjon, både bruker relatert og medarbeiderrelatert
• Kommunikasjonen på arbeidsplassen
• Informasjon
• Medvirkning
• Bli sett
• Kompetanse
• Føle seg verdsatt

Vi må ha tid i hverdagen til å reflektere over hvordan vi forholder oss til våre medarbeidere og brukere. Vi må skape et miljø der vi får tilbakemeldinger på våres væremåte og handlinger. Vi får da en økt selvinnsikt som kan føre til en økt selvfølelse.

I en omstillingsprosess må vi ha tid til å kunne reflektere over om det går i riktig retning og om hva som er intensjonen ved denne prosessen.

I følge Aristoteles er et moralsk menneske, et menneske som handler og praktiserer de verdier det verdsetter og anser som etiske, gjennom sine daglige gjøremål. Dette krever kunnskap og innsikt, i tillegg til etisk refleksjon og bevissthet. denne evnen kan oppøves.

 

Hvordan vi  opptrer  og hvilke menneskesyn vi har overfor de menneskene vi møter i våre verv er en viktige faktorer på hvordan vi blir hørt og trodd på av partene.

Vi må oppføre oss slik at vi har den tilliten som trengs for å være en pådriver for løse de sakene vi er involvert i.

Vi må respektere at andre ikke trenger å se problemstillingen på samme måte som oss, men vise forståelse for at de har andre meninger.

Det er viktig at vi er flinke til å kunne klare å se problemstillingene fra flere vinkler og da kunne komme med forslag til løsninger eller å få partene til å komme med løsninger som alle kan godta.

Vi må klare å se helheten og la være å ta ”parti”. Der andre kun ser problemer, skal vi arbeide for å komme med aktuelle forslag til løsninger. Det er viktig at vi klarer å få alle partene med på å løse problemene slik at de kan føle at de ikke kommer ut av saken som ”tapere”. Vi må heller strebe etter en vinn – vinn løsning enn å ”vinne” saken for den ene parten.

Derfor er det viktig at vi har gode holdninger overfor vårt verv og ha en forståelse for hva som egentlig er vårt arbeid som verneombud/tillitsvalgte.

Til ettertanke! Folk blir vanligvis mer overbevist av argumenter de selv har funnet, enn av dem andre har funnet. Blaise Pascal

Her finner du VERNEOMBUDETS ETISKE RETNINGSLINJER

Holdninger

innebærer oppfatning vi har over lengre tid av en person, sak eller situasjon. Våre holdninger består både av tanker, følelser og handlinger.

«En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negtivt eller nøytralt på et objekt»

Objektet kan være en ting, et livssyn, et menneske, en vare, en tjeneste, et dyr, et land, en handling. Eller sagt med andre ord; et objekt kan være hva som helst.

Vi kan derfor si at: “Holdninger er graden av affekt.” Det vil si i hvor stor grad vi reagerer positivt, negativt eller nøytralt ovenfor et objekt.

Positive holdninger

Gode holdninger fremmer formålet og samsvarer med det. For en som arbeider innen vernetjenesten, er formålet knyttet til andre menneskers arbeidsliv. Vi skal arbeide for å holde dem friske, eller hjelpe dem til å bedre sine kår. Holdninger som samsvarer med dette målet, er positive. En grunnholdning for den som skal hjelpe, bør være ydmykhet. I utgangspunktet verken vet eller kan vi noe om den andre. Hvis vi tror at vi kan alt om et annet menneskes nød, har vi gitt oss selv en formynderrolle overfor den andre. For å kunne hjelpe et annet menneske må vi finne ut hva vedkommende selv mener vil være til hjelp.

Negative holdninger

Dårlige holdninger, eller fordommer, er tunge å endre. De rammer alt som skiller seg ut og virker fremmed. Enkelte folkegrupper som samer, tatere, jøder og sigøynere har tradisjonelt vært uglesett i Norge. Det samme har andre som avviker fra «det normale»: Samboere, homofile, ateister, politiske dissidenter, de første karrierekvinnene og mennesker med annen hudfarge enn flertallet har fått føle på kroppen at de har skilt seg ut. Det samme gjelder hvis vi har fordommer til partene vi forhandler/samarbeider med.

Nøytralt

ved å unnlate å gi reagere på objektet.

Holdninger bygger på verdier. Holdninger har å gjøre med hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Vi snakker bestandig om at vi har holdninger til noe i fellesskapet. Det å være ærlig og det å ha familie er eksempler på åndelige verdier som mange har. Mobiltelefonen eller bilen din er eksempler på materielle verdier.

 

Til ettertanke! Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. „Vi vet det kan handle om lite eller „skremmende mye „Noen ganger er våre roller så viktige at det faktisk handler om den andres liv skal lykkes eller ei. Knut E. Løgstrup

Den etiske fordring (krav)

Løgstrup  sier tydelig hvorfor etikk er så viktig;

Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Vi vet det kan handle om lite (et smil, et vennlig ord, noe som gjør dagen lettere eller……det motsatte noe som gjør en trist) eller skremmende mye (som en følelse av mestring, håp, trygghet, omtanke og være betydningsfull eller……det motsatte ta motet i fra, skape frykt og følelse av å ikke være noe verdt) noen ganger er våre roller så viktige at det faktisk handler om den andres liv skal lykkes eller ei.

 

Vi trenger dømmekraft for å svare på kravet. Uten dømmekraften er etikken kraftløs. Innsikt, fantasi og forståelse former dømmekraften. Og det er her, i formingen av dømmekraften, at vår egen sårbarhet blir til en ressurs. For uten bevissthet om egen sårbarhet vil jeg ikke ha noen vei til innsikt i hva den andre opplever, og jeg vil mangle fantasi og forståelse for hva jeg best kan gjøre med det.

(Sturla J. Stålsett)

Etikk og moral

—Etikk (fra gresk ethos,) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».

—Etikk er den norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger. Et individs etikk kan være basert på anvendelse av individets rett til selvbestemmelse eller ha et tillært religiøst eller filosofisk grunnlag: læren om rett og galt.

Det finnes ulike etiske teorier som vektlegger ulike ting når «det som er rett» skal bedømmes.

Etikken deles grovt sett inn i tre deler: metaetikk, normativ etikk og anvendt etikk.

I dagligtalen bruker vi ordene etikk og moral om hverandre. Men det er likevel vanlig å knytte moral til selve handlingene og etikk til grunnlaget for handlingene.

Moral handler om hva som er rett og galt å gjøre, mens etikk gjelder hvorfor det ene er rett og det andre galt, der svaret handler om hva som fremmer et godt liv.

Vi kan si at moral er det sett av normer eller atferdsmønster som ligger til grunn for fellesskapet. Det er normer og regler for hvordan vi oppfører oss. Moral er noe vi alle har som mennesker og er personlig. Det handler om forestillinger om hva som er rett og galt.

Etikk er læren om moral, moralfilosofi. Det er læren om hvordan mennesker bør handle i forhold til hverandre, individuelt og samfunnsmessig. Etikken reflekterer over moralen, er et syn på moralen og en teori om denne. 

Om du bryter de etiske reglene i hverdagen, blir du kanskje straffet med stygge blikk og sosial utestenging.

Om du bryter yrkesetiske regler, kan du bli påtalt av dine overordnede.

Om du bryter loven, kan du miste autorisasjonen din, og du kan bli straffet med bøter og fengsel.

„Yrkesetikk handler om de valgene du gjør som yrkesutøver og fagperson. Disse valgene angår brukere og kollegaer.

Viser du respekt? Tar du ansvar, eller prøver du å lure deg unna? Yrkesetikken er mer omfattende enn hverdagsetikken fordi flere mennesker er innblandet, og da må det være flere regler.

Etikk skiller seg fra moral ved at etikk er tankene om hva som er galt og riktig, mens moral er hvordan man oppfører seg i praksis.

En persons etikk (tanker) og moral (handlinger) behøver ikke alltid stemme overens. Man kan for eksempel mene det er galt å lyve, men likevel gjøre det i visse situasjoner.

Dygdsetikk

Begrepet dygd kommer av det greske ordet arete, som betyr å duge. Det dreier seg altså om å bli dugende til å gjøre det gode!

Ifølge filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.) er lykken det høyeste godet. En god etisk handling er en handling som virkeliggjør lykke, en handling der man gjør det beste for både enkeltpersoner og for fellesskapet

De gamle moralfilosofene skilte mellom fire dygder:

Klokskap

– å kunne resonnere seg fram til hva som er best å gjøre i en situasjon der det fins flere alternativer

Mot

– å ha styrke til å gjennomføre et klokt valg

Måtehold

– ikke å la seg styre av øyeblikkets behov, men heller tenke langsiktig og finne mellomløsninger som flere kan være enige om, spesielt i konfliktsituasjoner

Rettferdighet

– å fordele goder og plikter på en måte som alle føler er riktig ut fra innsats, behov og rettigheter. Rettferdighetsbegrepet blir også brukt i forbindelse med forbrytelse og straff

Dygdene er varige, dypt rotfestede karaktertrekk hos et menneske. De preger hele væremåten vår. Holdning, handling og liv hører sammen. Vi sier gjerne at en person er «hel ved», eller at vedkommende har høy moral

Den dygdsetiske tenkningen har i dag fått en sentral plass innen omsorgsyrkene og de pedagogiske yrkene.

Moral

Hvilke moralske og etiske retningslinjer bør man følge i konflikter som innbefatter kjøpslåing og forhandlinger?

For Lax og Sebenius (1986) er de etiske spørsmålene viktige. De fremhever at det er viktig at alle ledere følger ett sett etiske spilleregler i forhandlinger og i hverdagen forøvrig.

De foreslår et sett spørsmål som man bør stille seg for å avgjøre om en handling er moralsk eller ikke:

—  1. Følger du regler som er innforstått og akseptert? (I poker er det f.eks. innforstått at det å bløffe er en del av spillet).

—  2. Føler du deg vel om du må diskutere og forsvare handlingen din? Kunne du tenke deg at dine kolleger og venner fikk vite om den? Din ektefelle, dine barn eller foreldre? Ville du føle deg vel hvis den var omtalt på førstesiden av en større avis?

—  3. Kunne du tenke deg at noen gjorde det samme mot deg? Mot et medlem av familien din?

—  4. Hva om alle handlet slik? Ville det samfunnet vi da fikk, være ønskverdig.

—  5. Finnes det alternativer som hviler på et fastere etisk grunnlag.

Selv om disse spørsmålene ikke gir noe etisk rammeverk, uttrykker de flere viktige prinsipper for moralske vurderinger (Bolman/Deal-94).

Men hva er egentlig moral?

Selve ordet kommer fra det latinske adjektivet moralis, som betyr «det som har med sed og skikk (mores) å gjøre». Begrepet moral bruker vi for å prøve å forklare hvilke atferdsvaner som er «den riktige», «den akseptable» og «den rette». Uten et moralsk grunnlag og visse begreper om hva som er riktig og galt kan ikke et samfunn eller en organisasjon bestå. (Hygen – «etikk» 1982).

Kant formulerte det slik

(Emanuel Kant regnes som en av de viktigste moralfilosofene. )

«Du skal alltid handle slik at du betrakter menneskeheten i så vel egen person som hos enhver annen som et formål i seg selv, og aldri bare som et middel.» Kant

Denne formuleringen understreker at mennesket har en uendelig stor verdi, og at vi aldri skal bruke andre mennesker som rene midler.

Etisk refleksjon

Hva er etikk og etisk refleksjon?

—Refleksjon er uløselig knyttet til etikk, noe som kommer tydelig fra i en av de mange definisjonene av etikk: ”Etikk er den verdibaserte refleksjonen mennesker gjør om sine holdninger, sine handlinger og sin atferd for å unngå at de verdiene de setter høyt, blir forsømt eller krenket, eller for å fremme disse verdiene” (Lingås 2008, s. 20).

Refleksjon.

Etisk refleksjon handler om å være bevisst på de valgene jeg gjør, stoppe opp og tenke på hva jeg gjorde bra eller dårlig i en situasjon og hva jeg kan endre for å gjøre møtet, samarbeidet med medarbeidere og brukere bedre. Hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde nå, er alltid viktig å tenke over.

For å si det med Tanøy (1998) kan vi anvende ordet “moral om de verdier, normer og dyder som har bred aksept i en gitt kultur til en bestemt tid. Hvis vi da bruker etikk om refleksjoner over moralen, kan vi forstå etikk som moralens teori”. Etisk refleksjon kan forgå på alle «nivåer» fra moralfilosofiens systematisk og teoretiske refleksjon til hverdagslivets refleksjon over hva som er riktig og galt.

I en faglig sammenheng kan etisk refleksjon forstås som en: ”systematisk utforskning av en sak, å se en sak fra flere sider og få nye perspektiver. Det handler om å identifisere en verdikonflikt. Formålet er å kunne ta en begrunnet og informert avgjørelse som bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing” (Evensen m.fl. 2011).

—Etisk refleksjon kan sees som et ryddearbeid når vi står i vanskelige situasjoner, og til dette et det utviklet modeller som kan hjelp oss i dette arbeidet. Disse modellene har mye tilfelles men kan være litt forskjellige mht. hvor detaljerte trinnene i arbeidet er beskrevet.

Det er nødvendig å bruke tid på etisk refleksjon for at vi skal kunne utvikle vår etiske kompetanse, dvs. for å bli gode til å oppdage etiske utfordringer og kunne vurdere og handle etiske klokt i etiske vanskelig situasjoner. Gjennom trening i å reflektere over situasjoner i praksis vil vi også blir bedre kjent med våre egne holdninger og verdier, og øke vår mestringsfølelse når vi blir bedre i stand til å finne fram til mer veloverveide oppfatninger og beslutninger. De etiske retningslinjene har sin naturlige plass i en slik refleksjonsprosess, dvs. de må fortolkes inn i konkrete situasjoner.

Du kan lese mer om etisk refleksjon og hvordan man kan oppøve sin etiske kompetanse i heftet:
Evensen m.fl.: Tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon, KS 2011 (se link under).

Kilder:
– Evensen CN, Næss P, Aarnes GC, Hollekim HN og Hesselberg K: Tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon, KS: 2011.
– Lingås LG (2008) Etikk og verdivalg i helse- og sosialsektoren. Oslo: Gyldendal Norsk forlag.
– Tranøy KE (1998) Det åpne sinn. Moral og etikk mot et nytt årtusen. Oslo: Universitetsforlaget.

Jeg tror at Etisk refleksjon kan sees opp mot Kant sine formuleringer, samt en stor grad av selvinnsikt og empati. Vi bør stoppe opp og reflektere over i hvilken retning vi går. Det er også viktig med en stor grad av selvinnsikt for å kunne utføre en refleksjon som har utbytte for meg selv, de jeg arbeider sammen med og det jeg arbeider med.

Til ettertanke! «Handle bare etter den maksime som du samtidig kan ville skal være en allmenn lov» Emanuel Kant

Dette betyr at man bare skal handle på en slik måte at man også kan ville at alle andre skal handle slik

En modell for etisk refleksjon

For å finne frem til gode løsninger av etiske problemstillinger kan det være nyttig å strukturere refleksjonen/diskusjonen.

Mange har presentert modeller for dette, som alle innholder sentrale spørsmål som:

1. Identifisering av problemet.
2. Identifisering av de berørte parter.
3. Identifisering av verdier, prinsipper og dyder står på spill.
4. Vektlegging av ulike hensyn.
5. Mulig løsning.

Etisk dilemma

Et etisk dilemma er en valgsituasjon hvor vi opplever at vi må gå på akkord med verdier og normer vi er moralsk forpliktet av – uansett hva vi velger.

Sagt på en annen måte:Et etisk dilemma er en situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ. . Eller sagt mindre akademisk:Et etisk dilemma er en situasjon hvor vi opplever at det blir galt uansett hva vi gjør. Følgende situasjoner er eksempler på etiske dilemmaer:

• —Når faglige vurderinger går på tvers av brukerens eller pårørendes vurderinger
• Når brukeren har redusert evne til å forstå hva som er best for ham eller henne selv
• Når pårørende har sterke meninger som ikke deles av brukeren selv eller av medarbeidere
• Når rammer, regler og ordninger er til hinder for god pleie og omsorg
• —Når det er faglig uenighet, og spørsmål om livskvalitet blir tungen på vektskålen

Et dilemma består av en verdikonflikt. Verdier som ofte kan stå på spill, er: omsorg, rettferdighet, lojalitet, kvalitet  og respekt for den andres integritet og selvbestemmelse

Verdier som dette er ofte tvetydige, for eksempel fordi man må prioritere tid, omsorg, ressurser eller kvalitet. Og hvem skal man være lojal mot når det er kamp om ressurser, konflikter på arbeidsplassen eller uenighet i faglige spørsmål.

Kreativitet, motivasjon og omdømme

Det er også en rekke andre gode grunner til å satse på etikk, som disse

•Etikk stimulerer kreativitet i organisasjonen.

Det handler om å oppdage, tenke nytt, om å finne alternative måter å handle og samhandle på i vanskelige situasjoner.

•Etikk styrker motivasjonen.

Etisk kvalitet i tjenesten gir en følelse av trivsel, mestring og mening, tre viktige faktorer for jobbmotivasjon. Dette er en viktig

grunn til at mange antar at det å satse på etikk lønner seg, at det kan gi økonomiske besparelser i form av lavere sykefravær

•Etikk bedrer rekrutteringsgrunnlaget.

Mange søker i dag mot virksomheter som har en klar verdiprofil, og som satser på etikk og verdier. Med høy etisk standard vil det på sikt kunne bli lettere å rekruttere kompetente medarbeidere.

•Etikk beskytter mot tap av omdømme.

Et godt omdømme er viktig, ikke minst for helse- og omsorgstjenestene. Det gir brukerne trygghet og arbeids- takerne stolthet. Systematisk etisk refleksjon kan forebygge faglig og moralsk svikt, noe som gir tjenestene et dårlig rykte, og som ofte blir slått stort opp i mediene med påfølgende tap av omdømme i offentligheten. At det arbeides systematisk med etikk kan i seg selv bidra til å styrke kommunens og tjenestenes omdømme.

Etisk kompetanse og faglig kvalitet

—Etisk kompetanse er evnen til å lytte aktivt, til å oppdage hvordan andre blir berørt, til å se hvilke verdier som kommer i klemme, hvilke moralske og juridiske plikter som settes på spill, hvilke alternative handlingsmuligheter som finnes.

—Etisk kompetanse er den praktiske evnen til å oppdage og se hvordan organisatoriske beslutninger og egne handlingsvalg og egen væremåte får følger for andre, og hvordan tjenesten og en selv som fagperson framstår i lys av det man gjør.

Etisk og faglig kompetanse – og faglig uenighet

Hva er så sammenhengen mellom etisk og faglig kompetanse? Litt forenklet kan vi peke på tre forbindelser:

•Den første er at etisk kompetanse og evne til å se og forstå brukerens anliggende er et viktig aspekt ved den faglige vurderingsevnen, som vi har påpekt ovenfor.

•En annen sammenheng er tverrfaglig samarbeid og brukerorientering som nødvendige betingelser for god pleie og omsorg. I dette ligger en etisk fordring om å slippe andre (faglige) perspektiver til, lytte til brukeren og i fellesskap finne helhetlige, gode løsninger for brukeren.

•Et tredje – og svært viktig – område for faglig-etiske utfordringer er faglig uenighet. Dette vil de fleste oppleve daglig, det være seg overfor kolleger fra samme yrkesgruppe eller mellom ulike profesjoner. Tilsynelatende kan det være småting det er snakk om,men faglig uenighet kan lett få konsekvenser i form av mer eller mindre uttalte maktkamper, hvor noen presser sitt syn gjennom mens andre gir etter. Går man faglige uenigheter nærmere etter i sømmene, viser det seg at de ofte bunner i uenighet om verdier. Dette kan for eksempel gjelde spørsmål om hvordan

•en person med psykiske lidelser skal behandles, hvordan et opptreningsprogram bør se ut, hvordan en pasient skal medisineres, hvorvidt tvang er nødvendig i en gitt situasjon, hvorvidt en pasient kan skrives ut, og hva som er minstekravet til omsorg for en hjemmeboende.

• —Verdier som omsorg, rettferdighet, velgjørenhet, selvbestemmelse, respekt for autonomi og integritet er alle uten klare grenser
• Fag og etikk er uløselig knyttet sammen

I mange tilfeller kan derfor faglig uenighet med fordel behandles som et faglig-etisk dilemma, som noe vi best kan finne ut av i fellesskap. Dette er også grunnen til at fagetisk ekspertise er utilstrekkelig og faglig kompetanse helt nødvendig for å få en adekvat forståelse av en etisk vanskelig situasjon på områder som helse og omsorg.

Personlige holdninger og ferdigheter

• —Gode holdninger sprer seg.

Medarbeidere og ledere kan ha personlige holdninger og ferdigheter som stimulerer til kvalitet i arbeidet og god omsorg for pasienter og brukere. De går foran som gode forbilder.

• —Det hender også at medarbeidere preges av ikke-ønskede holdninger

For eksempel når det gjelder motivasjon, arbeidsinnsats, omsorg for brukere, overholdelse av avtaler eller annet. Det kan føre til redusert kvalitet i tjenestene og gå på bekostning av omsorgen for brukerne, noe som representerer en etisk utfordring for både leder og kolleger.

Menneskesyn

Hvordan vi ser på mennesket og hvilke verdier mennesket har.

Menneskesyn handler om hvilken holdning vi har til mennesket (bevisst eller ubevisst), og hvilken verdi vi syns mennesket har. Hva ser vi på som det spesielle ved mennesket? Hvordan møter du mennesker? Det menneskesynet du har, virker inn på hvordan du snakker med, behandler eller møter andre, altså hvordan du er mot andre.

Verdiene våre er grunnlaget for holdningene våre og påvirker derfor væremåten vår og valgene våre i stor grad. Verdiene kan variere fra menneske til menneske og mellom kulturer.

Da du var fem år, var kanskje bamsen din og omsorgen fra mamma og pappa de viktigste verdiene. For en dame på 75 år er kanskje kjærligheten til barnebarna og god helse det som betyr mest. Mennesker fra samme kultur har ofte mange felles grunnleggende verdier. Trofasthet er en viktig verdi i mange kulturer, mens den er mindre viktig eller mindre verdsatt i andre. Noen verdier er felles for de fleste menneskene på jorda. Frihet, vennskap og kjærlighet er eksempler på det.

• Holdninger er også hvordan vi kommuniserer sammen.
• Hvordan vi oppfatter og forholder oss til det som blir sagt
• Hvordan vi forstår budskapet

---

Tradisjonelle etiske modeller i lærebøkene

 

HOLDNINGSETIKK	HANDLINGSETIKK	KONSEKVENSETIKK
Også kalt: SINNELAGSETIKK	Også kalt:REGELETIKK PLIKTETIKK	Også kalt:RESULTATETIKK FORMÅLSETIKK
Vekt på personen som utfører handlingen	Vekt på selve handlingen	Vekt på virkningene av handlingen
Spør om handlingen springer ut av den rette holdning eller det rette sinnelag.	Spør om handlingen følger eller bryter med etiske regler.	Spør om virkningene av handlingen er slik man ønsker de skal være.
Eksempel:Du skal elske din neste.	Eksempel:Du skal ikke drepe. Du skal hjelpe andre.	Eksempel:Det kan være riktig å ta livet av en mulig massemorder for å hindre at mange bli drept.
Sinnelagsetikken er svært viktig i flere religioner og er f.eks. formulert i kristendommens nestekjærlighetsbud.(Innenfor visse retninger av f.eks. satanismen vil idealet kunne være det totalt motsatte av nestekjærlighet, nemlig ondskap.)	Det finnes to hovedtyper av regeletikk: – Detaljetikk (kasuistikk) som har detaljerte regler for den enkelte situasjon. (Eks.: spiseregler i jødedommen.) – Generell etikk som bare opererer med etiske hovedregler. (Eks.: den gylne regel i humanismen.)	Det finnes to hovedtyper av konsekvensetikk: – Utilitarisme som legger vekt på at virkningene skal være best mulig for flest mulig.(Eks.: humanisme, marxisme) – Etisk egoisme som legger vekt på at handlingen skal føre til best mulig resultat for en selv.(Eks.: visse former for naturalisme?)

Den største oppdagelsen i vår generasjon er at du kan forandre ditt liv ved å forandre ditt sinn. William James