Nattarbeid: Usunt og usosialt
Å jobbe om natten kan gi økt appetitt, usunt kosthold og familiære og sosiale utfordringer. Nyere forskning har gitt oss bedre innsikt i de velferdsmessige og sosiale konsekvensene av nattarbeid.
Av Henry Aglen, lege og arbeidsmedisiner i Arbeidstilsynet, og Jens Erik Romslo, leder for Seksjon for arbeidstid i Arbeidstilsynet.
Det har lenge vært kjent at nattarbeid kan ha negativ innvirkning på arbeidstakernes helse. Det kan blant annet gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, mage- og tarmproblemer, muskel- og skjelettplager og noen kreftformer.
Flere studier fra de siste årene har vist at nattarbeid, i arbeidsmiljøloven definert som arbeid mellom kl. 21 og kl. 6, også kan ha andre konsekvenser. Disse er trolig mindre kjent for folk flest.
Usunt kosthold
En studie gjennomført ved Universitetet i Chicago har vist at manglende søvn kan øke mengden av ghrelin, et proteinhormon som trigger sult. Forsøkspersonene opplevde en appetittøkning på hele 24 prosent, og da særlig for søt eller kaloririk mat som chips, godteri, kjeks, brød og pasta.
I en annen studie ble det undersøkt om frokostpreferansene til dagskiftarbeidere og nattarbeidere var ulike. Begge gruppene ble tilbudt høy- og lavkalorialternativer. Så mye som 81 prosent av nattskiftarbeidere valgte frokosten med høyt kalori- og fettinnhold sammenliknet med kun 31 prosent av dagskiftarbeiderne.
I tillegg til økt appetitt for usunn mat, har nattarbeidere også et begrenset utvalg. Om natten er det gjerne få næringsrike og sunne alternativer tilgjengelige. Dette gjør det naturlig nok vanskelig å velge bort usunn mat til fordel for sunn mat.
Tiltak som kan motvirke dette er at arbeidsgiver sørger for opplæring og bevisstgjøring av arbeidstakerne, og at de ansatte tilbys næringsrik og sunn mat.
Innvirkning på arbeidstakerens familiære og sosiale liv
Mange jobber frivillig natt fordi de opplever flere positive sider ved dette, for eksempel bedre familielogistikk, høyere lønn og lengre friperioder.
Siden nattarbeid utføres på et tidspunkt hvor resten av befolkningen sover, vil det likevel kunne påvirke familie og sosialt liv negativt.
Dette gjelder særlig nattarbeidere som arbeider alene, og som derfor ikke har mulighet til kollegialt fellesskap. Dette kan typisk være sikkerhetsvakter eller personer som driver med kontroll- og overvåkningsarbeid. Mange har behov for å sove i forkant av nattevakt, og da blir det ofte svært lite fritid som er felles med familie og venner. Vaktplanen varierer ofte fra uke til uke, og dette gjør det vanskelig med faste avtaler.
Nattarbeidere merker gjerne de største konsekvensene i dagliglivet. Ifølge direktøren ved søvnsenteret på UCLA, Alon Avidan, kan søvnmangel blant annet gå ut over samliv og parforhold, samt gjøre det vanskeligere å oppfylle foreldreplikter og ivareta vennskap. Siden samfunnet er bygget rundt et normalt dagskiftmønster, vil nattarbeiderne kunne få utfordringer med å følge opp barna på fritidsaktiviteter og skole og delta i sosiale sammenhenger.
Økonomiske konsekvenser
Selv om behovet for nattarbeid ofte brukes som et argument for økt produksjon, er det også økonomiske ulemper ved denne typen arbeid. Mange nattarbeidere får for lite søvn og jobber på en tid da den biologiske klokken (døgnrytmen) er innstilt på søvn. Dette kan gi trøtthet og uoppmerksomhet. Det er velkjent at dette gir økt risiko for feilhandlinger og ulykker, med de kostnadene dette medfører for samfunnet. I tillegg vil det kunne svekke arbeidsevne og produktivitet. Mange opplever at det tar flere dager å komme tilbake til sitt normale funksjonsnivå, spesielt hvis de har hatt mange nattevakter på rad.
Betydningen av kunnskap og preventiv handling
Nattarbeidets negative effekter har blitt bedre belyst de siste årene, men det er fortsatt mange sider ved denne typen arbeid som enda ikke er fullstendig kartlagt. Når kunnskapen om konsekvensene øker, er det naturlig at arbeidstakerne også vil stille større krav til at arbeidsgiverne gjør det de kan for å begrense risikoen.
Arbeidsgiverne har plikt til å handle preventivt for å hindre at arbeidstakerne får redusert helse som følge av arbeid. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø samt planlegge og utforme arbeidet slik at en forebygger sykdommer og skader. Hvor langt denne forebyggende plikten går må imidlertid vurderes konkret.
Det første arbeidsgiver må vurdere er om arbeidet er nødvendig å gjøre om natten. Som for andre risikofaktorer i arbeidslivet, må bedriften kartlegge, risikovurdere og iverksette adekvate tiltak.
Ifølge Statens Arbeidsmiljøinstitutt oppga ni prosent av alle yrkesaktive i 2016 at de hadde jobbet natt i løpet av siste 12 uker. Nattarbeid påvirker altså arbeidshverdagen til et stort antall arbeidstakere.
Nettopp fordi nattarbeid angår så mange er det viktig å være oppmerksom på hvilke effekter det kan føre med seg. Med økende kunnskap og forskning rundt de helsemessige, sosiale og økonomiske sidene ved denne typen arbeid, står en bedre rustet til å legge opp arbeidsplaner som i større grad tar høyde for disse ulike aspektene ved nattarbeid. Det vil trolig også gi resultater i en mer fornøyd og produktiv arbeidsstokk.
En mer omfattende versjon av denne saken med tittelen «Nattarbeidets mindre kjente sider» har stått på trykk i Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin:
Skiftarbeid og nattarbeid
Skiftarbeid og nattarbeid er viktige risikofaktorer i dagens arbeidsmiljø. Skiftarbeid har vært diskutert som et folkehelseproblem i over 100 år, men selv i dag er antagelsen om en mulig årsakssammenheng mellom skiftarbeid og de store kroniske sykdommer under debatt.
Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvensen av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Tidlig start på morgenskiftet, og hyppige lange arbeidsuker øker risikoen. Det er dokumentert at natt- og skiftarbeid øker risikoen for forkortet søvn, nedsatt yteevne og høyere ulykkesrisiko. Ulykkesrisikoen er særlig knyttet til nattskift, og risikoen synes å øke med antall påfølgende dager på skift, og fra 8 til 12 arbeidstime. Hvilken virkning det å ta pauser har på forekomsten av ulykker er lite studert, men det finnes indikasjoner på at ulykkesrisikoen øker for hver halvtime som har gått siden forrige pause. Søvnmangel og for lite søvn kan gi økt risiko for depresjon og psykiske plager, men det foreligger få studier som har undersøkt sammenhengen mellom skiftarbeid og depresjon over tid. Studiene viser at psykiske plager øker sannsynligheten for at man søker seg vekk fra skiftarbeid, men det synes ikke å foreligge tilstrekkelig dokumentasjon for å hevde at skiftarbeid i seg selv er en risikofaktor for psykiske helseproblemer.
En nylig publisert meta-analyse fant støtte for at skift og nattarbeid gir økt risiko for og hjerte- og karrelaterte sykdommer, men tidligere systematiske litteraturgjennomganger har påpekt at resultatene ikke er helt entydige. Flere nyere studier viser også at skiftarbeidere har økt risiko for metabolsk syndrom som er en fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Skiftarbeidere synes også å ha økt risiko for mage-/tarmplager og –sykdommer og diabetes, men det mangler tilstrekkelig dokumentasjon på at det er nattarbeidet i seg selv som er direkte årsak. Fedme blant skiftarbeidere har vært diskutert som en viktig årsak til at disse arbeidstakerne har økt forekomst av hjerte- og karsykdom og diabetes. Årsakssammenhengen er komplisert, men involverer endret metabolisme(stoffskifte) grunnet døgnrytmeforstyrrelser. Brystkreft er den mest studerte kreftformen, og de fleste studier av nattarbeid og brystkreft viser en økt risiko ved nattarbeid. Nye studier viser økt brystkreftrisiko blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk. Tidligere har man i enkeltstudier funnet en sammenheng mellom skift-/nattarbeid og kreft i tykktarm, livmorslimhinne og prostata, men det foreligger fortsatt begrenset med dokumentasjon på betydningen av skift og nattarbeid for ulike kreftformer.
Nattarbeid for enhver pris?
Når Arbeidstilsynet behandler søknader som inkluderer nattarbeid, gir vi normalt ikke samtykke til flere enn to til tre nattevakter etter hverandre. Er vi for strenge?
Dette innlegget er skrevet av Borghild Lekve, regiondirektør i Arbeidstilsynet Vestlandet og Jens Erik Romslo, leder for Arbeidstilsynets arbeidstidsenhet. Innlegget sto på trykk i Dagbladet 22. oktober 2018.
Nødvendigheten og forsvarligheten av nattarbeid er et tilbakevendende tema i arbeidslivet. Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven er at nattarbeid ikke er tillatt. Årsaken er den helsemessige belastningen ved nattarbeid og at loven skal beskytte arbeidstakerne mot denne risikoen.
For at nattarbeid skal være tillatt, må det være nødvendig ut fra arbeidets art og helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig.
Når Arbeidstilsynet behandler søknader som inkluderer nattarbeid, gir vi normalt ikke samtykke til flere enn to til tre nattevakter etter hverandre. Hvis du har vært våken flere netter på rad, har du kjent hvordan kroppen din reagerer. Tenk at du da i tillegg skal prestere på jobb.
Forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Allerede etter ett nattskift trenger mange to normale netters søvn for å bli fullt restituert. Med flere nattskift etter hverandre, opparbeides et økende søvnunderskudd og redusert funksjonsevne. Tiden som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme, øker også med antall nattskift på rad.
Nattarbeid kan dessuten føre til økt risiko for ulykker og søvnforstyrrelser, og ulykkesrisikoen øker med lengden på skiftet.
I sektorer som helse- og omsorg, politi og brannvesen, er det behov for nattarbeid. Selv når nattarbeid er uunngåelig, må man ikke glemme grunnlaget for hvorfor nattarbeid i utgangspunktet er forbudt – nemlig å unngå for stor helsemessig belastning på den enkelte.
Slik lader du batteriene
Det er flere måter å lade batteriene på, skriver prevent.se. Det kan også variere hvor lang tid det tar å hente seg inn igjen, avhengig av hvilke belastninger du er utsatt for i arbeidet.
Hva arbeidsgiveren kan gjøre
Lange arbeidsskift er slitsomme og bør bare forekomme unntaksvis, særlig i arbeid med høy fysisk eller psykisk belastning. Den trøttheten som lange arbeidsskift medfører, sliter ikke bare på kroppen, men øker også risikoen for ulykker og dårligere prestasjoner.
Nattarbeid medfører belastninger og øker risikoen for uhelse og ulykker, spesielt for eldre arbeidstakere. Søvnmangel nedsetter motstandskraften og øker de negative effektene av stress. Søvnmangel er i seg selv en stressfaktor som kan gi opphav til uhelse. Mellom to arbeidsskift er det nødvendig med nok hvile. Etter flere arbeidsskift trenger du en lengre hvileperiode.
Ta korte pauser
Å kunne ta kortere pauser i arbeidstiden for litt småprat med arbeidskolleger er viktig for både fysisk og psykisk helse. Slike pauser er spesielt betydningsfulle når arbeidet er intensivt og krevende. Matpausene er viktige og bør gi deg sjansen til å komme til hektene igjen. Derfor bør virksomheten organiseres på en slik måte at det er balanse mellom kravene til arbeidet og behovet for å komme seg til hektene igjen.
Hva arbeidstakeren kan gjøre
Livsstilen påvirker våre muligheter til å mestre stress. Du bør kjenne deg pigg og uthvilt ved arbeidsdagens begynnelse og å ha krefter igjen til å gjøre andre ting etter arbeidsdagens slutt. Regelmessig mosjon og et godt kosthold har vist seg å bedre evnen til å hente seg inn igjen.
Still deg følgende spørsmål:
- Er arbeidstider og arbeidslister utformet slik at det blir balanse mellom jobb og fritid?
- Hvordan registreres den faktiske arbeidstiden?
- Tillater virksomheten fleksible arbeidstider?
- Kan virksomheten drives slik at den unngår altfor lange arbeidsskift?
- Er skiftordningen slik at den minimaliserer risiko i arbeidet?
- Kan det skapes større rom for hvile i arbeidet?
- Er matpausene lange nok for å å fornye energien?
- Kan du ta pauser i arbeidet?
- Kan bedriften gjøre mer for å for å gjøre det lettere for deg å hente deg inn igjen?
Langturnus reduserer stress ?
Motstridende forskningsresultater kan tyde på at langvakter noen steder fungerer bra, mens andre steder oppleves det ikke som en god måte å jobbe på.
En studie viser at langturnus med tolv timers arbeidsdag reduserer stress for de ansatte og er bra for beboerne på sykehjem.
Mer fornøyde beboere
Studien viser kort fortalt at langturnus er mindre stressende for de ansatte, og beboerne blir mer fornøyde fordi de ansatte er på jobb hele dagen fra morgen til kveld eller natt.
– Oppsummert kan en si at langturnus skaper en ny ro ved institusjonen, sier Ingstad.
Forhold som trekkes fram i studien:
- Med tolv timers arbeidsdag kan en se pasientens utvikling gjennom hele dagen, flere dager på rad. Dette gir god kontinuitet i arbeidet.
- Med ett vaktskifte mindre per døgn får man bedre tid til pasientene. Det kan brukes lengre tid til sosiale aktiviteter, for eksempel ved middagsbordet.
- Langvakter gir større fleksibilitet i forhold til når man utfører de ulike arbeidsoppgavene. Dusjing, sårstell og lignende kan tas på ettermiddagen hvis en har det for travelt på formiddagen. Skittenkoppene og benken kan bare stå uryddig, for det er ingen som skal hjem før senere, forklarer ansatte. Slik blir det mindre stressende med langvakter.
Kontinuitet
Når arbeidet organiseres med langturnus, innebærer det at alle ansatte arbeider store stillingsbrøker. I denne studien jobbet de ansatte i minimum 70 prosent stilling.
Slik får pasientene færre pleiere å forholde seg til, og de ansatte får færre kolleger å forholde seg til,
Ansvarliggjøring
– Denne studien tyder på at ansatte som jobber langvakter, er mer engasjert i arbeidet og tar mer ansvar. Siden det er de samme ansatte som arbeider hele dagen, flere dager i strekk, blir det vanskelig å overlate ansvaret til noen andre, sier Ingstad.
En av informantene sier det slik:
«Da jeg gikk 50 prosent stilling, var jeg litt mindre engasjert. Jeg visste at de andre kom og ordnet opp.»
Andre studier
Flere studier viser at det også er problematiske sider ved langturnus. Noen studier viser at langvakter gir tyngre og mer belastende arbeid, andre viser at ansatte gjør mer feil.
Motstridende forskningsresultater kan tyde på at langvakter noen steder fungerer bra, mens andre steder oppleves det ikke som en god måte å jobbe på.
– Ingen turnuser har bare positive eller negative sider. Langvakter er omstridte og passer trolig ikke for alle. Denne studien tyder imidlertid på at ansatte kan oppleve mindre stress og en større ro ved langvakter.
– Derfor vil ikke langvakter bare være et alternativ for ung og frisk arbeidskraft uten familieforpliktelser. Like gjerne kan det oppleves som en god turnus for eldre ansatte, gjerne med helseutfordringer som gjør at de har behov for et lavere tempo i arbeidshverdagen, sier Ingstad.
Referanse:
Kari Ingstad og Nina Amble: En ny ro med langturnus – Less job stress with 12-hour shifts. Nordic Journal of Nursing Research, mai 2015, doi: 10.1177/0107408315584705.
Den biologiske klokka
Desynkronisering
Når vi snur opp ned på vår daglige døgnrytme, merker vi at hele kroppen kommer i ubalanse. Den biologiske klokka blir forstyrret. Dette fenomenet kaller vi desynkronisering (synkron betyr samtidig eller «i balanse», desynkron betyr «i ubalanse»).
Svært mange av kroppens funksjoner endrer seg vanligvis i løpet av døgnet. Kroppstemperaturen er for eksempel høyere om kvelden enn om morgenen. Det har ikke bare å gjøre med at vi er «oppvarmet » gjennom daglige aktiviteter. Dersom du måler kroppstemperaturen før og etter første nattskift, vil du sannsynligvis oppdage at den er lavere når du kommer hjem om morgenen enn da du gikk på jobb, selv om du har vært så aktiv at svettekjertlene har vært i full aktivitet. Kroppen har ikke rukket å synkronisere seg. Det samme gjelder for eksempel blodtrykket.
Noen legemidler virker bedre – eller dårligere – om morgenen enn om kvelden. Respirasjonen vår, kjønnsdriften – ja til og med høyden vår er forskjellig morgen og kveld. Vi er lavere om kvelden enn om morgenen, og det har ikke bare med tyngdekraften å gjøre.
Adrenalinproduksjonen er et annet eksempel på en slik døgnvariasjon:
Adrenalin er et stresshormon; det blir produsert mest til de tider på døgnet da kroppen må være i alarmberedskap, det vil si om dagen når vi vanligvis er våkne. At adrenalinproduksjonen blir redusert om natten, innebærer at kroppen da er mindre i stand til å være i alarmberedskap enn om dagen. Det vil igjen si at vi reagerer saktere på ting som skjer, noe som kan ha betydning for sikkerheten på jobben.
Metabolsk rate
Gjennomgangen så langt viser oss at kroppen vanligvis er i en helt annen tilstand om natten enn om dagen. Vi snakker om at kroppen har en annen metabolsk rate om natten enn om dagen. Den metabolske raten er et mål på den energimengden vi bruker om natten sammenlignet med om dagen.
Om natten når vi sover, bruker kroppen vanligvis energi til å fordøye mat, til drømmer om den elskede og til andre aktiviteter. Om dagen går energien til de delene av kroppen som brukes mer når vi er våkne og aktive enn når vi sover, slik som hjertet, muskulaturen og hjernen. Ved en normal døgnrytme har vi en metabolsk rate om natten som bare er 15–20 av den vi har om dagen.
Spiller skiftets lengde noen rolle?
Heslegrave, Rhodes og Gil gjorde en undersøkelse i Canada i 1999 der de studerte en gruppe arbeidere som byttet over fra 9- til 12,5-timers skift. Gjennom spørreskjemaer fikk de et bilde av hvordan skiftarbeiderne opplevde skiftet før og etter byttet. Konklusjonen var at nattskift var verre enn dagskift, noe som ikke var overraskende. De fant også ut at den subjektive opplevelsen var at 12,5-timers skift ble opplevd verre enn 9-timers skift, og ikke minst: De lange skiftene var verre enn skiftarbeiderne hadde trodd, og de ønsket egentlig å bytte tilbake til gammel ordning. Av en eller annen grunn besluttet bedriften at det ikke var aktuelt å gå tilbake til den ordningen arbeidstakerne egentlig ønsket mest. Det kan være betimelig å spørre hva hensikten da er med forskning, men det er en litt mer komplisert debatt.
Samme år gjorde Ørbæk og medarbeidere en undersøkelse blant 42 av de ansatte som arbeidet på Øresundbroen mellom Danmark og Sverige. Noen av disse hadde vanlig 40-timers arbeidsuke (5 × 8 timer), mens andre hadde 84-timers uke (7 × 12 timer) (Ørbæk mfl. 2000). Undersøkelsen gjaldt først og fremst den subjektive opplevelsen av søvnighet. Søvnigheten på skiftet var den samme hos begge grupper, men den søvnigheten de opplevde etter jobben, var økende utover i uken hos dem som hadde lange skift, mens de som hadde korte skift, ikke opplevde noen forskjell. De som hadde korte skift, hadde like lange søvnperioder etter jobb hele tiden, mens de som hadde lange skift, opplevde at søvnperiodene ble lengre utover i uken og på hviledager. De lange skiftene ga altså økende subjektiv søvnighet. Arbeiderne følte seg mer trette.
Spiller skiftarbeid inn på sikkerhet?
Det er et faktum at sikkerhetsnivået har med reaksjonstiden å gjøre, det vil si den tiden det tar fra en hendelse eller en alarmsituasjon oppstår, til det blir reagert på hendelsen. Det har vært utført flere forskningsundersøkelser på reaksjonstid hos mennesker.
Vi ser at for morgen- og ettermiddagsskift er det få forandringer, men på nattskift øker reaksjonstiden allerede etter den andre natten. Det sier noe om at jo flere netter man jobber på rad, desto større risiko vil det være for uønskede hendelser. Undersøkelser i USA viser generelt at antall ulykker går ned om natten, mens alvorlighetsgraden øker. Det er logisk, fordi det er færre mennesker som jobber om natten. Det er også gjort undersøkelser av ulykker som skjer med trailersjåfører i USA. Disse undersøkelsene viste at det skjer dobbelt så mange ulykker i siste halvdel av turer på 7,5 timer.
Det er kanskje ikke så rart. Men de samme undersøkelsene viste at det skjer dobbelt så mange ulykker mellom midnatt og klokka 8 om morgenen som i de andre 16 timene til sammen, til tross for at det om natten selvsagt er mye mindre trafikk på veien enn om dagen. Videre vises det til at risikoen for ulykker i de tidlige morgentimene er sju ganger så stor som i resten av døgnet til sammen.
Det sier også noe om risikoen ved å være våken om natten, når man egentlig skulle sovet. Disse undersøkelsene er gjort blant arbeidstakere som har ordnede arbeidsforhold og pålagt sove- og hviletid.
Hvordan ser man så at risikoen forandrer seg ut fra hvor mange timer den enkelte kontinuerlig har vært på arbeid? Ved å trekke ut konklusjonene i diverse studier får man et bilde som på figur 4.2.
Dersom «gjennomsnittlig risiko» settes til 1,0 (relativ risiko), ser vi at risikoen øker lett frem til slutten på en vanlig arbeidsdag. Deretter stiger den dramatisk, og etter 13 timer på jobb er risikoen fordoblet. Dette forteller oss noe om antall timer på skift generelt og ikke bare noe om risiko på nattskift.
Det er også gjort en del undersøkelser blant sykepleiere. M. Ohayon og hans medarbeidere gjorde i 2002 en undersøkelse blant medisinsk personell ved et psykiatrisk sykehus i USA, og påviste at de som jobbet i roterende dag- og kveldsskift, hadde større grad av søvnforstyrrelser enn de som kun arbeidet dagtid. Det hadde innvirkning på sikkerheten, fordi de personene det gjaldt, var trettere på jobb og hadde flere arbeidsrelaterte uhell enn andre, i tillegg til at de hadde høyere sykefravær.
Les mer om skift og turnusarbeid her.
HELSEFARLIGE LANGVAKTER
En ny STAMI-rapport viser at risikoen for ulykker og uheldige hendelser dobles etter åtte timer på vakt.
Lange arbeidsdager kan være medvirkende til psykiske problemer som depresjon. Situasjonen forverres dersom de lange vaktene kommer ofte og du har liten innflytelse på din egen arbeidssituasjon,
Helse påvirkes mest av skift- og nattarbeid
Rapporten viser at det er en betydelig effekt av natt- og skiftarbeid på søvnforstyrrelser og nedsatt funksjon ved nattarbeid. Mange påfølgende nattskift, og tidlig start på morgenskiftet øker søvnproblemene. Lange skift, kombinert med nattarbeid, øker søvnforstyrrelsene. Arbeidsoppgaver som krever stor oppmerksomhet er særlig utsatt for feilhandling om de legges til nattskift.
Ulykkesrisikoen øker ved skift- og nattarbeid
Det er også betydelig økt ulykkesrisiko ved nattarbeid og roterende skift. Sammenhengen mellom natt- og skiftarbeid, lettere psykiske plager og en økt risiko for hjerte- og karsykdommer, er godt dokumentert i rapporten. Flere studier viser også økt brystkreftrisiko etter flere år med påfølgende nattskift. For muskel- og skjelettplager er det begrenset antall studier, men det er påvist økt risiko for subjektive muskel-skjelettplager.
Lange arbeidsdager reduserer funksjon
Arbeidsøkter over åtte timer fører til gradvis redusert funksjon. Det gjelder særlig der arbeidsoppgavene krever stor oppmerksomhet. Det er godt dokumentert at det er sammenheng mellom lange arbeidsdager og økt ulykkesrisiko.
Lange arbeidsdager kan også påvirke helse
Risikoen for depressive symptomer øker med lange arbeidsdager, og forsterkes ytterligere hvis det jobbes lange arbeidsuker. Lange arbeidsøkter gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Jevnlig bruk av overtid øker risikoen.
Lav årvåkenhet – lang reaksjonstid
– Det finnes forskning på lange arbeidsdager. Generelt er det viktig at det er tilstrekkelig hviletid både mellom skiftene og flere pauser i løpet av skiftet. Lange skift på natta er en dårlig kombinasjon for helse, sikkerhet og funksjon. Da er årvåkenheten lav og reaksjonstiden lang, utdyper hun.
– Ikke mindre viktig er muligheten til søvn. Det er ikke så lett å si hva som er riktig antall timer mellom arbeidsøktene, men det bør være mulig å få tid nok til å sove i cirka åtte timer, i tillegg til reising, spising med mer. Studier viser også at ved søvnmangel vil mange ikke oppdage at de ikke gjør jobben godt nok; de føler at det går helt fint. For lite søvn gjør at man blir mer slurvete, mindre oppmerksom og det fører lett til uønskede hendelser
Utdrag fra STAMI rapporten:
Skift og arbeidstider
Nye studier angående skiftarbeid og ulike arbeidstider bekrefter tidligere observasjoner av at skiftarbeid påvirker helse både fysisk og psykisk, ved å innvirke både på arbeidsliv og fritid. Endring av døgnrytmen kan føre til søvnforstyrrelser, nedsatt årvåkenhet og generelt ubehag.
Søvn
Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Søvnvansker påvirker dessuten andre utfall, som funksjon og sikkerhet. Nye studier bekrefter dette. Risikoen for innsovningsvansker og for å få for lite søvn øker med lange arbeidsøkter og med tidlig start på morgenskiftet. Å jobbe lange arbeidsøkter ofte, øker risikoen ytterligere.
Funksjon
Lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende økt risiko for feilhandlinger. Det betyr at arbeidsoppgaver som er kompliserte og som krever stor nøyaktighet, i størst mulig utstrekning bør legges til dagtid og utenom lange arbeidsøkter. Overgang fra flere nattskift til dagskift, er forbundet med større ubehag enn overgang fra dag- til nattskift. Bakover-roterende skift, med mindre enn 8 timer mellom to skift, er ekstra uheldig.
Sikkerhet
Det er sterke holdepunkt for at både lang arbeidstid, nattarbeid og roterende skift påvirker sikkerhet og skader/ulykker i arbeidslivet. Det er godt dokumentert at arbeidstid over 8 timer gir økt risiko for ulykker, og med en økende effekt utover i arbeidstiden. Nattarbeid alene gir også økt risiko, og roterende skiftarbeid er verre enn nattskift, med bakover-roterende skift som den mest uheldige ordningen.
Psykiske plager
Det er klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid. Eksempelvis er det påvist dobling av risikoen for depressive lidelser og angst ved lange arbeidsdager eller arbeidsuker, og ytterligere økning av risikoen dersom det ofte arbeides mange timer per uke. Bakover-roterende skift ser ut til å gi flere negative effekter enn forover-roterende skift. Nyere studier viser at skift- og nattarbeid i kombinasjon med lav innflytelse på egen arbeidstid, ser ut til å gi dårligere mental helse. Flere studier har vist at de negative virkningene av skiftarbeid kan reduseres dersom man har muligheten til å tilby fleksible løsninger.
Hjerte- og karsykdommer
Det er godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte og karsykdom. Lange arbeidsøkter ser dessuten ut til å øke risikoen for dødelighet av hjerte- og karsykdommer.
Kreft
Brystkreft er den mest studerte kreftform i sammenheng med skift- og nattarbeid. De fleste studier av nattarbeid og brystkreft viser en økning av risikoen ved nattarbeid. Ferske studier viser økning av risikoen for brystkreft blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk. De senere år er det videre gjennomført flere studier av sammenhengen mellom skiftarbeid og andre kreftformer. Resultatene for disse varierer fra økt risiko (kreft i livmorslimhinnen, tykktarm, prostata, lymfekreft) til redusert risiko (hudkreft) blant nattarbeidere, sammenliknet med personer som bare arbeider dag. På grunn av få studier av disse andre kreftformer, kan man ikke kan avgjøre hvilken rolle skiftarbeid spiller for utviklingen av disse. Vi har ikke funnet noen studier som undersøker sammenhengen mellom lange arbeidstider og kreftrisiko.
Fertilitet/reproduksjon
Tidligere studier har vist en mulig moderat forhøyet risiko for utfallene senabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet ved skiftarbeid, og først og fremst nattarbeid. Men verken lange arbeidstider eller skiftarbeid ser ut til å påvirke komplikasjoner under svangerskapet. På den annen side er det funnet en sammenheng mellom både lange arbeidstider og skiftarbeid og risiko for lav fødselsvekt.
Andre helseutfall
De få studier som finnes av muskel- og skjelettplager viser noe økt risiko for subjektive plager, både ved lange arbeidsøkter og natt- og skiftarbeid. Det synes å være en sammenheng mellom skiftarbeid som inkluderer nattarbeid, og subjektive plager relatert til mage- og tarmsystemet, men det finnes få studier av god kvalitet. Det er begrensede holdepunkter for en sammenheng mellom skiftarbeid og magesår. Skift- og nattarbeid ser ut til å øke risikoen for diabetes.
Alder
Forholdsvis få studier undersøker forskjeller mellom yngre og eldre arbeidstakere med tanke på konsekvenser av skiftarbeid. Definisjon av hvem som er eldre arbeidstakere varierer dessuten, fra de over 40 til de over 60 år. Studier som sammenlikner resultatene for ulike aldersgrupper, viser sjelden klare forskjeller. En årsak kan være at eldre arbeidstakere som fortsatt arbeider skift, er de som tåler det best. Dette støttes av resultat fra enkelte studier som viser at de eldste arbeidstakerne har bedre psykisk helse og færre skader enn de yngre, og studier som viser lavere gjennomsnittsalder blant skiftarbeidere enn blant dagarbeidere. Det finnes likevel studier som konkluderer med at eldre arbeidstakere takler nattskift dårligere, har lavere funksjon, eller må ha bedre tilpasning av oppgavene enn sine yngre kolleger.
Kjønn
Forholdsvis få artikler undersøker om konsekvenser av skiftarbeid varierer mellom kvinner og menn. En del av studiene omhandler bare, eller hovedsakelig, arbeidstakere av ett kjønn, enten fordi studert arbeidsplass hovedsakelig omfatter et kjønn (lastebilsjåfører, stålverksansatte, sykepleiere) eller pga utfallet (prostatakreft, brystkreft, svangerskapskomplikasjoner).
Arbeidstidsordninger
Studier viser at lange arbeidsøkter kan fungere bra, hvis det ikke blir mange på rad, og det legges inn tilstrekkelig med hvilepauser. På den annen side kan lange arbeidsøkter være en stor påkjenning, for eksempel i kombinasjon med nattarbeid, eller hvis arbeidet innebærer store fysiske eller psykiske belastninger.
Nye studier viser også at personer som ofte arbeider lange arbeidsuker har større risiko for søvnproblemer og psykiske problemer.
Nattarbeid er generelt mye mer belastende enn dagarbeid.
De aller fleste studier som sammenlikner rotasjonsretningen til skiftordninger, konkluderer med at forover-rotasjon er å foretrekke framfor bakover-rotasjon.
En annen faktor ved skiftordning som er vurdert, er intensiteten av nattskift, dvs antall nattskift på rad. Resultater fra enkelte studier av skiftarbeid og funksjon, tyder på at flere nattskift på rad gir bedre funksjon enn skiftordninger med hurtigere rotasjon.
På den annen side indikerer studier av nattarbeid og kreftrisiko at mange nattskift på rad gjennom flere år, øker risikoen for brystkreft. En skiftordning som er gunstig med tanke på én type utfall, kan altså samtidig være uheldig med tanke på en annen. Enkelte studier har også vurdert konsekvenser av starttidspunkt for morgenskiftet. Det viser seg at tidlig start på morgenskiftet øker risikoen for søvnproblemer.
Vernetjenesten i Kristiansund 